Diskriminere eller inkludere?

Flere arbeidsgivere bør aktivt velge inkludering. Unge med funksjonsnedsettelser er en ressurs Norge trenger.

Thor Kleppen Sættem, Lise Christoffersen, Kirsti Bergstø, Inger Lise Blyverket og Hans-Erik Skjæggerud deltar i en paneldebatt om unge funksjonshemmede i arbeidslivet. De sitter på en scene og diskuterer.
Thor Kleppen Sættem, Lise Christoffersen, Kirsti Bergstø, Inger Lise Blyverket og Hans-Erik Skjæggerud deltar i en paneldebatt om unge funksjonshemmede i arbeidslivet. Foto: Goran Scekic

Det skriver Jorunn Berland, leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Synne Lerhol, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, i denne kronikken.

For unge med funksjonsnedsettelser kan det være svært krevende å få en fot innenfor arbeidslivet. Aftenposten forteller om blinde «Siri» som etter 200 jobbsøknader og 40-50 intervju er fortvilet og desperat.

Og om «Even» som aldri blir innkalt til intervju når han oppgir at han har en funksjonsnedsettelse i søknadene. Tallene viser det samme:

Bare 13 prosent av arbeidsgiverne i en undersøkelse av Synovate MMI oppga det som «meget sannsynlig» at de ville innkalle en 35 år gammel rullestolbruker med erfaring og relevant kompetanse til intervju. Dette er én av årsakene til at bare 44 prosent av personer med funksjonsnedsettelser er i arbeid, mot 73 prosent i befolkningen i alt.

 

Funksjonsnedsettelsen ble sett på som en barriere for yrkesdeltakelse

Unge funksjonshemmede har gjennomført en rekke jobbsøkerkurs for unge med funksjonsnedsettelser på AAP eller uføretrygd, som beskrives i rapporten «Mange bekker små» (2016).

Deltakerne møtte flere sentrale utfordringer for å delta i arbeidslivet. Blant annet opplevde mange at avstanden til arbeidslivet var stor, at funksjonsnedsettelsen ble sett på som en barriere for yrkesdeltakelse og at det var lite kunnskap om tiltak og muligheter i NAV.

 

Kandidatene opplevde mangel på tilpassede stillinger og manglende tro på egen evne

Disse hindringene bidrar til at unge med en funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet.

Utenforskap koster. For at vi skal klare å opprettholde velferdsstaten med fellesfinansierte goder som utdanning, helsetjenester og eldreomsorg er vi avhengige av at flest mulig jobber.

Samfunnet vil spare milliarder i reduserte stønadsutgifter og økte skatteinntekter og arbeidsgiveravgift på å øke antall funksjonshemmede i arbeidslivet. Arbeidstakeren opplever mestring, frihet og økonomisk uavhengighet.

 

Arbeidsgiveren får tilgang til verdifull kompetanse og unike erfaringer

Jobbsøkerkursene Unge funksjonshemmede arrangerte gav oss nyttige lærdommer om både jobbsøkere og arbeidsgiver. Vi har samlet noen av disse som tips til arbeidsgivere og tips til jobbsøkere.

Én lærdom er at kurs med fokus på motivasjon og mestring kan være nyttige for jobbsøkere – som ofte møter et arbeidsmarked på jakt etter supermennesker som kan alt.

En annen lærdom var at vi må jobbe med arbeidsgiverne sine holdninger dersom flere personer med nedsatt funksjonsevne skal få en jobb.

En undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at noen få arbeidsgivere står for mesteparten av inkluderingen av personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

Mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette personer med funksjonsnedsettelser. Blant bekymringene er at den ansatte vil trenge mer hjelp fra kolleger enn andre, redusere produktiviteten, øke sykefraværet og svekke lønnsomheten til bedriften.

Ledere som allerede har ansatte med funksjonsnedsettelser er samtidig mer tilbøyelige til å innkalle søkere med funksjonsnedsettelser til intervju enn de som ikke har det. Erfaring knuser altså myter.

 

Vi tror ikke at arbeidsgivere diskriminerer bevisst, men inkludering er likevel et bevisst valg

Derfor ønsker vi oss flere ledere som tør å utfordre egne fordommer, tar samfunnsansvar og ikke overser kompetanse: Ledere som gjør inkludering til en del av bedriftens image.

Unge som står utenfor og ønsker seg inn har ressurser Norge ikke har råd til å overse.