Høring i Stortinget om fagutdanning

Torsdag 19. januar var det høring i Stortinget om Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden. Fagutdanning». Seniorrådgiver Bente Søgaard representerte YS.

- YS er skuffet over at meldingen ikke omhandler at representasjonen til arbeidslivet er skjev i Nasjonalt fagskoleråd. Arbeidstakersiden har i dag tre faste representanter i rådet, der to er fra LO og en er fra Utdanningsforbundet. YS har første varaplass, og møter i rådet ved forfall fra enten LO eller Utdanningsforbundet, sa Bente Søgaard i dagens stortingshøring.

– YS synes den foreliggende meldingen inneholder en rekke gode forslag som vi tror vil kunne styrke og utvikle fagskolen på en god måte. YS er glad for og støtter meldingens forslag om å øke arbeidslivets representasjon i fagskolenes styrer ved å lovfeste at minst to styremedlemmer skal representere arbeidslivet, sa YS’ seniorrådgiver, Bente Søgaard, under høringen.

– YS er imidlertid skuffet over at meldingen ikke omhandler at representasjonen til arbeidslivet er skjev i Nasjonalt fagskoleråd.

Arbeidstakersiden har i dag tre faste representanter i rådet, der to er fra LO og en er fra Utdanningsforbundet.

YS har første varaplass, og møter i rådet ved forfall fra enten LO eller Utdanningsforbundet. På arbeidsgiversiden har NHO to representanter. KS og Virke har en representant hver. Spekter er i samme situasjon som YS, og er første vara for NHO og Virke.

– YS er av den klare oppfatning at alle hovedorganisasjonene må sikres fast representasjon i det nasjonale fagskolerådet. Dagens ordning der noen hovedorganisasjoner kun er vara for andre organisasjoners faste representanter, er særdeles lite tilfredsstillende og sikrer heller ikke forankring i hele bredden av arbeidslivet, sa Søgaard.

 

YS ber om vurdering på sammensettingen av Nasjonalt fagskoleråd

YS ber om at KUF-komiteen gjør en vurdering på sammensettingen av Nasjonalt fagskoleråd under sin behandling av Stortingsmeldingen.

Fagskoleutdanning er viktig for spesialisering og videreutdanning rettet mot de med fagbrev eller tilsvarende yrkeskompetanse.

– YS er av den oppfatning at fagskoleutdanning skal være en tertiær videreutdanning som gir yrkesrettet spisskompetanse for de med en yrkesfaglig utdanning og arbeidserfaring. Det er dette fagskolene skal profilere seg på, det er dette de skal være gode på, og det er dette som skal være med på å befeste fagskolenes plass og rolle i utdanningssystemet, sa Søgård.

 

YS mener fagskolen må styrkes

YS mener at fagskolen må styrkes på fagskolens og yrkesfagenes premisser, og at høyere utdanning ikke skal brukes som en målestokk for å oppnå anerkjennelse.

– Dette var grunnen til at vi ønske å beholde betegnelsen fagskolepoeng, men vi kan leve med at det blir annerledes. For oss er det avgjørende at innføringen av studiepoeng ikke svekker fagskolens egenart, noe regjeringen også er tydelige på i meldingen, mente Søgaard.

– Vi støtter imidlertid arbeidet for å styrke samarbeidet mellom fagskole og høyskolesystemet, slik at flere med fagskolebakgrunn får anerkjent sin kompetanse i høyskolesystemet. Løsningen for å få til dette, må ikke være å akademisere innholdet i fagskolen. Det som er avgjørende er å styrke fagskolens annerkjennelse i høyere utdanning, samtidig som man ivaretar fagskolens egenart og relevans for arbeidslivet, sa Søgaard.