Årets 8. mars-frokost i YS handlet om økonomien til barnefamiliene, der et utvalg denne uken foreslo store endringer. De to hovedkomponentene i endringsforslagene, gratis barnehage og likestilt foreldreskap, ble godt mottatt.
Sin vane tro samlet YS alle forbundene til markering av kvinnedagen. Årets høyaktuelle politiske tema var den offentlige støtten til barnefamiliene.
I en rykende fersk offentlig utredning foreslås radikale endringer: Gratis barnehage til alle barn over ett år, fire opptak i året og likestilt foreldreskap med individuelle rettigheter for mor og far – og tilnærmet likedeling av foreldrepermisjonen.
I tråd med realitetene
Dette er endringer som et flertall av utvalgsmedlemmene mener harmonerer langt mer med det som er realitetene.
For første gang på 20 år har et ekspertutvalg gått gjennom alle de offentlige støtteordningene til barnefamiliene. Fjerning av kontantstøtten og universell barnetrygd for alle er blant de mest kontroversielle forslagene.
– Vi tok utgangspunkt i hvordan situasjonen har utviklet seg for barnefamiliene, sa utvalgsleder Anne Lise Ellingsæter.
Ellingsæter har ledet arbeidet med utredningen, «NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene».
– Målene må forankres i kunnskap om den faktiske utviklingen, poengterte utvalgslederen som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har forsket på familie, kjønn og velferdsstat.
Etter mottakelsen hos YS å dømme har utvalget bak utredningen, truffet noe vesentlig i tidsånden. Utvalgslederen ble varmt mottatt da hun presenterte forlagene hos YS på kvinnedagen.
Far er på banen!
Vi har faktisk tatt et langt skritt mot likestilling. Mødres yrkesaktivitet har økt, over 80 prosent er i arbeid. Resten er også aktive, blant annet som studenter.
Husmoren har mer eller mindre blitt borte – og fars omsorg har økt.
– Fedres omsorg for barn er helt vesentlig for den omsorgen barnet får, sa Ellingsæter.
Nesten alle barn går i barnehagen
Forslaget om å innføre gratis barnehage for alle barn over ett år skal finansieres gjennom å «veksle inn» deler av barnetrygden. Universell barnetrygd foreslår de å kutte ut, og isteden innføre behovsprøvd barnetrygd for dem som trenger det.
– Det har vært en klar inntektsøkning blant barnefamiliene. Inntektene for parfamilier med barn under 18 år har økt med 60 prosent på 20 år, sa Ellingsæter.
Forslaget om å gjøre den universelle ytelsen barnetrygd om til en universell tjeneste er bygget på tankegangen om å tilpasse ytelsene til realitetene. Dekningsgraden for barn over tre år er 97 prosent, 70 prosent av ettåringene.
– Barnehagen har blitt navet i småbarnsfamilienes hverdagsliv. Gjennom dette har barnehagen har fått en enorm betydning som inkluderende fellesarena i samfunnet, sa Ellingsæter.
Dette ønsker utvalget å styrke ytterligere.
Flere fattige barn
En bekymring er at andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har økt.
– Denne gruppen har fordoblet seg siste 20 år, sa Ellingsæter.
Utvalget foreslår å målrette barnetrygden mot familier med lav inntekt, der behovet er størst.
Det er bakgrunnen for at barnetrygden økes til 23 000 kroner per barn, og par som tjener under 478 000 kroner og enslige foreldre som tjener under 386 000 vil få full barnetrygd. Deretter avtrappes barnetrygden med 13,5 prosent. Omtrent 40 prosent av barnefamiliene vil kvalifisere. Den skal deles mellom foreldrene.
Enslige forsørgere og familier fra Afrika og Asia etc. er sterkt overrepresentert i denne gruppen. At behovsprøving kan bidra til å synliggjøre at innvandrere er den største enkeltgruppen som mottar offentlig støtte, ble påpekt som et dilemma. Fare for ytterligere stigmatisering er til stede. Utvalgsleder Ellingsæter ser dilemmaet.
Fikk ikke bruke flere penger
Mandatet til utvalget var å se på finansieringen til barnefamiliene innenfor de eksisterende økonomiske rammene. De kunne dermed ikke si «ja takk, begge deler». De ble bedt spesielt om komme med endringsforslag for barnetrygden. Norge bruker mer penger på barnefamiliene enn gjennomsnittet i OECD, men mindre enn Danmark, Sverige og Finland. Potten som utgjør de viktigste støtteordningene til barnefamiliene er 78 milliarder kroner, ca 2,5 prosent av statsbudsjettet.
Utvalget har lagt vekt på at gratis barnehage vil gjøre det mer lønnsomt å gå ut i arbeidslivet.
– Svak tilknytning til arbeidslivet er den hovedårsaken som bidrar til at flest blir fattige, sa Ellingsæter.
Å gå i barnehage har en god sosialt utjevnende effekt. På den ene siden har utvalget lagt vekt på at de familiepolitiske kjerneordningene – foreldrepermisjoner og barnehage – bør videreføres og forbedres. På den andre siden er det behov for tiltak som vil bidra til bedre oppvekstvilkår og like muligheter for barn, som sammen med likestilte foreldreskap utgjør de tre hovedmålene med forslagene i utredningen.
YS-folk stort sett positive
Likestilt foreldreskap og fjerning av kontantstøtten er helt i tråd med YS’ vedtatte likestillingsmål. Fortsatt foreslås det at mor får tre uker før og seks uker etter fødselen, i tillegg får mor og far en individuell rett til 20 uker hver. Hvis ukene ikke benyttes, kan de ikke overføres til den andre forelderen.
– Fleksibiliteten blir mindre, men forskning viser at fleksibiliteten har en del negative følger, poengterte Ellingsæter.
Men kan dette bli vedtatt?
– Jeg har ingen innsigelser til dette. Det treffer godt med YS sin politikk. Men jeg frykter at forslagene vil møte politisk motbør, sa leder for YS-forbundet Parat, Hans Erik Skjæggerud.
– Som småbarnspappa synes jeg dette er bra. Jeg ble veldig begeistra, men hvordan er den politiske realismen i dette, spurte politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen.
– Utvalget har løfta blikket. Forslagene er tenkt å peke ut en ny retning i for den pågående debatten, svarte utvalgsleder Ellingsæter.
Å løfte fram kunnskapen om barnefamilienes situasjon har vært viktig for utvalget.
– Mange har reagert positivt, og enkelte mener utredningen er «modig og framtidsrettet». Ved overrekkelsen sa statsråd Horne at vi ikke hadde spart på kruttet, sa hun og takket YS for entusiasmen.
Utredningen vil komme på høring. Forbundene i YS vil bli invitert til å delta i arbeidet med å utvikle høringsuttalelsen til YS.