Du er her:  - Startside  - Internasjonalt  - Høringsuttalelser

Høringsuttalelser

Arbeidstidsdirektivet oktober 2008
EU-landene har lenge vært uenige om reglene for hvor lange arbeidsukene kan være og hvilke rettigheter midlertidig ansatte skal ha. Natt til tirsdag 10. juni fikk formannskapslandet Slovenia kvalifisert flertall for et kompromiss. De endringene som forslås i arbeidstidsdirektivet går i all hovedsak i motsatt retning av det YS ser behov for.

Vikaransattes arbeidsforhold oktober 2008
EU har i 20 år forsøkt å komme til enighet om et direktiv for ansatte ved vikarbyråer. Når det nå ligger et forslag på bordet som anbefales av Rådet og Kommisjonen så er det resultatet av en lang dragkamp og av at det er gjort en overenskomst hvor også endringer i arbeidstidsdirektivet er en del av pakken. Forslagene til endringer i arbeidstidsdirektivet er stort sett negative sett fra et arbeidstakerperspektiv. Til gjengjeld har direktivet vedrørende ansatte ved vikarbyråer og deres arbeidsforhold mange positive elementer.

Tjenestedirektivet oktober 2008
YS støttet i 2007 tjenestedirektivet med noen forbehold. De viktigste innendinger vi den gang hadde er behandlet og vi anser at de er tilfredsstillende løst. YS tok i 2007 opp flere momenter som vi ikke kan se er gjennomgått, for eksempel spørsmålet om representasjon i vertsland og lærlingeordninger. Vi støtter derfor fremdeles implementering av direktivet, men fortsatt med noen forbehold.

Europeiske Samarbeidsutvalg oktober 2008
Direktivet om europeiske samarbeidsutvalg (EWC) (94/95/EF) ble vedtatt i september 1994. Kommisjonen mener en revidering av EWC-direktivet er helt nødvendig for å forbedre effektiviteten av informasjon og konsultasjon i bedrifter som har etablert europeiske samarbeidsutvalg. YS støtter dette, men beklager at resultatet vi nå ser er for svakt.

Overgangsordningene oktober 2008
YS støtter prinsippet om at det er riktig å tillate arbeidstakere fra andre land å jobbe i Norge, men forutsetter at arbeidsinnvandringen ikke skjer på en måte som undergraver opparbeidede faglige rettigheter eller fører til alvorlige forstyrrelser i det norske arbeidsmarkedet, herunder sosial dumping.

Innsynsrett og påseplikt desember 2007
Innledningsvis vil YS bemerke at et velfungerende regelverk knyttet til kontroll av allmenngjøringsvedtak er svært viktig i kampen mot sosial dumping. Vi er derfor tilfreds med at det jobbes for å få på plass et regelverk om informasjons- påseplikt og innsynsrett. Vi mener imidlertid at det foreslåtte regelverket er langt fra tilfredsstillende.

Rekruttering av faglært utenlandsk arbeidskraft
YS støtter at det gjøres endringer med sikte på forenkling av rekruttering av faglært arbeidskraft fra utlandet. Etter YS' oppfatning vil det være riktig at man har er mer omfattende gjennomgang av reglene på dette området.

Flexicurity august 2007 (til ETUC)
For the ETUC, the core question should be which types of flexibility and which types of security we wish and need, in order to achieve the optimal balance between flexibility and security, security being the foundation in the equation. It is also important that the European social partners get involved in this work all the way to secure a balanced labour market and that a optimal work-life balance is achieved. Flexicurity should be adapted to the different member states’ specific characteristics, labour markets and labour market systems.

Sosial dumping mars 2007
Tjenesteinnvandringen i Norge er både en ressurs og en utfordring. YS ser klart behovet for å treffe tiltak for å sikre ryddigere forhold på inn- og utleiemarkedet og for å effektivisere allmenngjøringsordningen. YS er derfor tilfreds med at det nå kommer forslag som har til hensikt å sikre ryddigere forhold på inn og utleiemarkedet og å effektivisere allmenngjøringsordningen.

EU-kommisjonens grønnbok om arbeidsrett mars 2007
YS har det generelle synspunkt at et velfungerende arbeidsmarked er avhengig av trygghet mot inntektsbortfall ved arbeidsledighet. Det er også avhengig av at det finnes et system som aktivt hjelper arbeidssøkere til å finne nytt arbeid og om nødvendig bidrar til å kvalifisere dem til nytt arbeid.

Tjenestedirektivet februar 2007
YS vil innledningsvis understreke at vi er positive til at det arbeides med initiativer for å gjøre det indre marked mer effektivt når det gjelder tjenester. Tjenester representerer om lag 70 prosent av BNP og sysselsetting i majoriteten av medlemslandene og vi håper direktivet kan bidra til sosial og økonomisk utjevning i og mellom medlemsstatene. En effektivisering må derimot ikke skje på bekostning av faglige rettigheter.

Indre Marked juni 2006
YS søker i vårt svar å belyse enkelte utfordringer som fagbevegelsen ser og møter relatert til det Indre Marked. Hva gjelder de konkrete spørsmålene i høringsdokumentet er oppmerksomheten slik YS leser det i stor grad rettet mot hvordan det Indre Marked fungerer med hensyn til den frie bevegelsen av varer og tjenester, og i for liten grad knyttet til barrierer og utfordringer som arbeidstakere møter og tilhørende behov for blant annet grenseoverskridende løsninger.

Tjenestedirektivet mai 2006
I mars 2004 uttrykte YS sterk bekymring for en rekke elementer i Tjenestedirektivet. Flere av disse bekymringene er siden blitt ivaretatt gjennom behandlingene i Europaparlamentet og det reviderte utkastet til direktiv som nå foreligger til høring. Fortsatt er det forbedringspotensial på enkelte punkter. Generelt er det etter YS’ syn klokt å legge til grunn kompromissforslaget som Europaparlamentet kom frem til.

Overgangsordningene april 2006
YS har hele tiden støttet prinsippet om at det er riktig å tillate arbeidstakere fra andre land å jobbe i Norge, men under klare forutsetninger. Det må ikke foregå på en måte som undergraver opparbeidede faglige rettigheter, eller fører til alvorlige forstyrrelser i det norske arbeidsmarkedet. 

Vaxholmkonflikten januar 2006
YS er opptatt av at EU-utvidelsen ikke medfører sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft i Norge og har derfor gitt tilslutning til at man i en begrenset periode (fram til mai 2006) har overgangsregler og i helt særskilte tilfeller nytter Lov om allmenngjøring av tariffavtaler. For YS er det en klar forutsetning at nasjonale modeller skal bestå og at nasjonale forhandlingssystemer og ordninger skal være rådende på arbeidsmarkedene.

Maritim Strategi september 2005
YS forutsetter at man fra norsk side vil legge vekt på tiltak som både støtter opp om vekst i maritim sektor i hele Europa, samtidig som det bygger opp om nasjonale interesser og arbeidsplasser på dette området. I den sammenheng mener YS det vil være formålstjenlig å påpeke behovet for økt satsing på forskning og utvikling innen marin, maritim og offshoresektorene, samt alternative energikilder.

Allmenngjøring april 2005
YS mener norske oppdragsgivere bør gis et utvidet ansvar for å bidra til å sikre at lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere som utfører tjenester i Norge er i tråd med allmenngjøringslovens formål. Det kan for eksempel gjøres ved at oppdragsgiver leverer dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår for slike arbeidstakere og gir disse videre til arbeidstilsynet.

Maastrichtkommunikeet november 2004
Styrket samarbeid om yrkesutdanning og yrkeskvalifikasjoner i Europa er et viktig ledd i arbeidet med å få flere inn i arbeidsmarkedet, og det er derfor viktig at Maastricht-kommunikeet munner i konkrete tiltak og mål relatert både til yrkesutdanning spesielt og Lisboa-prosessen generelt. For å få til økt (gjensidig) anerkjennelse for yrkesutdanning og kvalifikasjoner bør etter YS’ mening EUs utdanningsprogram Leonardo da Vinci vies mer oppmerksomhet enn hva det gjør i utkastet til Maastricht-kommunikeet.

Arbeidstidsdirektivet oktober 2004
YS har tidligere uttalt seg vedrørende behovet for endring i arbeidstidsdirektivet. De endringene som nå er foreslått går i motsatt retning av det YS tidligere har gitt utrykk for. Det kan se ut som om kommisjonen ensidig har valgt å legge arbeidsgivernes syn til grunn når endringer er blitt vurdert.

Tjenestedirektivet august 2004
YS acknowledges the goal of the proposed directive as to creating a true internal market also for services. We support actions which will contribute to economic growth and sustainable jobs. However, we also share the same scepticism as to possible consequences of weakening workers rights and increase of social dumping.

Globaliseringens utfordringer september 2003
I utgangspunktet støtter YS regjeringens globaliseringspolitikk som bygger på menneskeverdet ukrenkelighet, menneskenes grunnleggende rettigheter og menneskets kreativitet, og de overordnede mål: verdiskapning, fattigdoms-bekjempelse og bærekraftig utvikling.

Lisboa-strategien, nasjonal handlingsplan mars 2003
I erkjennelse av at EØS-avtalen er Norges mest omfattende tilknytning til EU, er YS opptatt av at avtalen anvendes på en bredest mulig måte. YS mener fremdeles det er rom for å styrke innsatsen i bruken av den. Parallelt peker YS imidlertid på at mye av utviklingen i EU nå skjer på siden av EØS-avtalen, ikke minst innenfor Den sosiale dialog som raskt får konsekvenser for norske arbeidstakere. I lys av denne utviklingen er YS bekymret over at Norges fremste politikere både på Stortinget og i Regjeringen forholder seg passive til denne utviklingen.

EØS-samarbeidet mai 2002
YS mener at EØS-avtalen har hatt en viktig betydning for Norges forhold til EU. Den er et godt rammeverk for det økonomiske samarbeidet og en god plattform for dialog med EU. Avtalen har stort sett fungert etter hensikten og var et svar på behovene vi hadde i 1992. Samarbeidet med EU har også fungert bra, men det har hele tiden vært et gjennomgående problem at det er mangel på politisk innflytelse fra Norges og EFTAs side.





[Tilbake]Utskriftsversjon