Alt om ferieloven

27.7.2012
Hvor lang ferie har du krav på? Og når skal ferien avvikles? YS' advokat Ørnulf Kastet gir deg svar på både disse og andre spørsmål om ferieloven.
document image 1

Illustrasjonsfoto: Scanpix

 

 

 




Av Ørnulf Kastet, advokat i YS

Har man krav på lønn istedenfor ferie? Vi gir deg svarene på de mest aktuelle spørsmålene rundt rettigheter og plikter knyttet til ferietiden.

De fleste vet at alle arbeidstakere har rett til å ta ferie i fem uker, eller fire uker og en dag, slik det fremdeles praktiseres på en del arbeidsplasser. Derimot er det mange som ikke er klar over at man plikter å ta ferie.

Arbeidsgiver er i loven pålagt plikt til å sørge for at alle ansatte tar ut ferie. Det er enkelte unntak fra denne hovedreglen. De mest brukte unntakene er sykdom og fødselspermisjon.

Videre er det en del ansatte som ikke har opptjent fulle feriepenger, det vil si de som ikke var ansatt i virksomheten hele det foregående året. Disse er ikke pålagt å avvikle hele ferien.

Tanken er at man ikke skal måtte avvikle ferie dersom man ikke har feriepenger å leve av i den perioden man ikke har lønn.

Også arbeidstakere som har lite eller ingen feriepenger kan kreve full ferie (uten lønn) dersom de ønsker det og er ansatt i virksomheten før 30. september det aktuelle året.

Noen ganger stenger virksomheten helt i en periode og alle avvikler ferie samtidig. I slike tilfeller vil også de som ikke har opptjent feriepenger måtte avvikle ferie.

Kan man få lønn i stedet?

Enkelte ganger er det praktisk vanskelig å få avviklet ferien. Mange har de senere år opplevd at det har vært knapphet på arbeidskraft og vanskelig å skaffe vikar til ferieavviklingen.

Vi opplever ofte at ansatte ønsker å inngå avtale om at man skal arbeide i stedet for ferie. De synes ofte at det er bedre å tjene litt ekstra og mener de kan greie seg uten ferie, i alle fall trenger de ikke fire ferieuker. Slike avtaler er ikke lovlige. Ferieloven kan ikke fravikes ved avtale på dette punktet.

Likevel forekommer det at arbeidstakere ikke har avviklet ferie når året er omme. I slike tilfeller sa loven tidligere at man skulle ha utbetalt feriepengene i tillegg til lønn for den perioden man ikke hadde fått avviklet ferie. Som følge av EUs tilpasning er loven endret på dette punktet. Nå må man overføre ferien til neste år og avvikle den da.



 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Ferietid
Hvor lang ferie har jeg krav på? Det er en del forvirring om det er fire uker og en dag eller fem uker ferie som gjelder i Norge. Ferieloven sier 25 virkedager og mange tror det er fem uker. Ferieloven har imidlertid seks dagers uke og loven gir derfor kun anvisning på fire uker og en dag.

Likevel er det svært vanlig å ha fem ukers ferie i Norge. De fleste som har fem ukers ferie er bundet av tariffavtale. Nesten alle norske tariffavtaler har i dag bestemmelser om fem ukers ferie.

I tillegg har mange arbeidsgivere uten tariffavtale innført fem ferieuker. Det er derfor svært få igjen som bare har fire uker og en dag.

Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret har krav på en ekstra uke ferie. De fleste over 60 år har således seks ukers ferie.

Feriepenger
Feriepenger tjenes opp med en viss prosent av lønn året før ferien skal avvikles. Det beregnes feriepenger av all lønn, også overtidsbetaling. Det beregnes imidlertid ikke feriepenger av kostgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, fjorårets feriepenger og enkelte andre ytelser.

Satsen for feriepenger varierer ut fra hvor lang ferie man har krav på:
Fire uker og en dag: 10,2 prosent
Fem uker: 12,0 prosent
Seks uker: 14,3 prosent (12 prosent av lønn over 6G)

En vanlig misforståelse er at mange tror at feriepenger er skattefrie. Det er ikke riktig, feriepenger skattes på lik linje med all annen lønn. Det foretas imidlertid ikke forskuddstrekk av feriepengene, slik at man får mer penger utbetalt på ferielønnen. Når skatten skal regnes ut neste vår er imidlertid feriepenger skattepliktige.



 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Når skal du ha feriepengene?
Etter ferieloven skal man ha utbetalt en forholdsmessig andel av feriepengene når man avvikler ferie – i stedet for lønn for samme periode.

Det er imidlertid blitt svært vanlig å benytte ferielovens adgang til en annen måte å utbetale feriepenger på. Man betaler feriepenger i stedet for lønn i juni. Så avvikler man ferie uten trekk i lønn. Denne metoden oppleves som enkel og rettferdig av de fleste.

Når man slutter i et arbeidsforhold skal feriepenger utbetales siste vanlig lønningsdag før fratreden. Det skal i slike tilfeller foretas skattetrekk. En del arbeidsgivere venter med å utbetale feriepenger til det skal avvikles ferie det påfølgende år. De unnlater da ofte å foreta forskuddstrekk. Denne praksisen er ikke lovlig, men likevel ganske utbredt.

Når skal ferien avvikles?

Etter loven har man krav på å få avviklet all ferien innenfor ferieåret (som er det samme som kalenderåret). Hovedferien på tre uker kan man kreve å få avviklet samlet innenfor tiden 1. juni til 30. september (hovedferieperioden).

Restferien på to uker (eller en uke og en dag) skal avvikles innefor året. Man kan kreve å få dem som hele uker, men man kan måtte akseptere at disse legges utenfor hovedferieperioden.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferie med enten arbeidstaker eller tillitsvalgte, men det er arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles. Arbeidstakers ønsker skal tillegges vekt, men i blant må man finne seg i at ferien legges på tider som passer dårlig for arbeidstaker.

Unntaket er ekstraferie for ansatte over 60 år. Disse kan selv bestemme når ekstraferien skal avvikles.

Arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne minst to måneders varsel om når ferien skal avvikles. Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver to ukers varsel om når ekstraferien avvikles.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Kan ferien flyttes?
I blant oppstår uforutsette ting som gjør at arbeidsgiver ønsker å flytte en allerede fastsatt ferie. Dette kan gjøres når den avtalte ferieavviklingen vil skape vesentlige driftsproblemer. Arbeidsgiver skal da drøfte spørsmålet med arbeidstaker først.

Dersom arbeidstaker påføres utgifter som følge av flyttingen, skal disse erstattes av arbeidsgiver. Typisk vil være at det er bestilt en ferietur som arbeidstaker ikke får benyttet.  Arbeidstaker plikter å underrette om denne type utgifter når spørsmålet drøftes.
 





[Tilbake]Utskriftsversjon