Du er her:  - Startside  - Utdanning  - Arkiv utdanning

Regjeringen vil endre utdanning for helse- og sosialarbeidere

20.2.2012
Helse- og sosialfagutdanningene trenger kraftig fornying for å tilby den kompetansen samfunnet trenger fremover, sa statsråd Tora Aasland da hun la frem en stortingsmelding om fremtidens helse- og sosialfaglige utdanninger fredag.
document image 1

Fredag la statsråd Tora Aasland frem en stortingsmelding om fremtidens helse- og sosialfaglige utdanninger. Pressekonferansen foregikk på Høgskolen i Oslo og Akershus, sammen med blant annet disse fysioterapistudentene. Foto: Kunnskapsdepartementet

Stortingsmeldingen tar blant annet opp samspillet mellom utdanning og arbeidsliv, kompetansekrav, kvalitet og nye utdanningsveier.

Storingsmeldingen omfatter videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanning. 

I stedet for to år på skolebenken og to år med praksis, skal det prøves ut en modell der teori og praksis som går om hverandre gjennom hele utdanningen.

Bedre velferd krever annerledes utdanning
- Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger. Utdanningene må være bedre tilpasset samfunnets behov, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.

- I fremtiden vil studentene møte mer relevante utdanninger. Felles læring og praksis med andre utdanninger skal gi bedre grunnlag for yrkesutøvelsen, lover statsråden.

Flere henvender seg til krisesentrene
Aasland viser til at økningen i antall eldre vil by på store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet.

- Pågangen til barnevernet, familievernet og krisesentrene øker. Derfor har Regjeringen satt i verk en rekke reformer for å skape bedre tjenester, blant annet innenfor NAV, samhandling og innenfor barnevernet, understreker Aasland.

- Brukere vil fortsatt møte helse- og sosialarbeidere som er faglig sterke. Men de vil møte mennesker som ser helheten i behovene for både brukeren og velferdssamfunnet. De skal være trygge på at de får en riktig behandling og at rettighetene deres blir ivaretatt, sier statsråden.

YS er godt fornøyd med flere av forslagene
YS er fornøyd med flere av forslagene i stortingsmeldingene, men trekker frem følgende forslag som spesielt gode:

- Videreføre arbeidet med å få på plass nasjonale kriterier/retningslinjer for vurdering av realkompetanse i videregående opplæring.

- Vurdere å endre kravene for ordningen med praksiskandidater. 

- Vurdere å innføre rett til påbygning til generell studiekompetanse for personer med fullført fagutdanning.

- Gjennomføre forsøk med Y-veitilbud for kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag.
Y-veitilbud vil si at studenter som har fagbrev kan studere ved høyskolene.

YS er bekymret for voksnes rett til læring
YS har lenge vært bekymret for konsekvensene for voksne som ønsker å ta videregående opplæring. Voksne har fått begrenset sin rett til å få vurdert og verdsatt realkompetansen.

- Derfor er det positivt at det igjen er vilje til å se på likeverdige veier frem til fagkompetanse, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

- Vi mener likevel en utprøving av nye modeller for å få fagbrev ikke bare skal styres av arbeidslivets behov for arbeidskraft. Det er viktig at modellene skal kunne brukes innenfor hele spekteret av yrkesfaglig utdanning, og ikke bare fagene i helse- og omsorgssektoren, sier han. 

Også Delta er fornøyd med forslagene
 - Veldig bra, sier Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeidere i Delta, i en kommentar til meldingen.

- Yrkesorganisasjonen har levert innspill til stortingsmeldingen Utdanning for velferd og er glad for at innspillene både er hørt og fulgt, sier hun. 





[Tilbake]Utskriftsversjon