Lønnsoppgjøret 2017: - Får du mer i lommeboka i år?

Kan vi ha høyere forventninger til mellomoppgjøret i år? Og får vi tatt igjen noe av den tapte kjøpekraften fra i fjor? YS’ sjeføkonom Helle Stensbak gjør greie for grunnlaget for vårens lønnsoppgjør.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) skal sørge for at partene i arbeidslivet har best mulig og felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. YS’ sjeføkonom Helle Stensbak er medlem av TBU. Foto: Terje Bergersen

Siv M. Bjelland (Delta) og Solveig Smith-Kielland (Pefo)

I fjor bommet TBU mer enn vanlig på prisvekst-prognosen.  Den bommerten, eller snarere den uventet sterke prisveksten, ga den jevne lønnsmottaker mindre å rutte med enn året før.

– Prisveksten i fjor ble høyere enn vi la til grunn. Vi pleier å bomme, men vi bommet mer enn hva vi har gjort tidligere. Prisene gikk kraftig opp, og steg mer enn lønningene. Krona falt i verdi målt mot andre valutaer, sier YS’ sjeføkonom, Helle Stensbak.

– Vi har et bedre grunnlag i år enn i fjor. Årets prisvekst-prognose er på to prosent. Det betyr at varene du kjøper i butikken antas å bli to prosent dyrere i år enn i fjor. Det gir nok rom for reallønnsvekst, tror jeg.

Det er store krefter i sving, og som påvirker samfunnsøkonomien

Stensbak er medlem i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

– Det er store krefter i sving som påvirker samfunnsøkonomien, men de kan styres med en godt fundert økonomisk politikk, sier Stensbak.

Et kraftig trekk fra i fjor er nedgang på alle punkter. En av årsakene er at det har vært store endringer i arbeidsstyrken. Mange høytlønte i oljebransjen har gått til andre stillinger i for eksempel kommunene, hvor de får lavere lønn. Til sammen gjør dette at lønnsveksten i fjor ligger lavere.

Høyere lønn må til hvis vi skal få folk til å jobbe med helse og omsorg

YS har medlemmer i alle sektorene i arbeidslivet; privat, kommune, stat og finans, og representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper.

Det er opp til de som skal vedta politikken i YS om de vil løfte lavtlønnsgrupper, eller andre grupper som har sakket etter lønnsmessig.

I årene som kommer trengs det langt flere ansatte innen helse og omsorg.

– Lønna må opp for å få folk til å jobbe i en sektor. Lønningene i helse og omsorgs-sektoren bør opp for å få flere til å ville jobbe i disse yrkene, sier Stensbak.

– Markedskreftene vil trekke lønna opp hvis det er stor etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft. Men kommunen er en stor sektor som finansieres over offentlige bevilgninger. Politiske beslutninger må til for å heve lønningene i helse og sosial-sektoren.

– Man kan snakke om et engangsløft, som man hadde for lærerne. Det burde man kunne tenke på for helse- og omsorgsyrkene, sier hun.

 

Omstilling betyr vanskeligere tider

Finansminister Siv Jensen la i sin tale til YS i fjor vekt på at arbeidslivet er i omstilling. Oljearbeidere som nå jobber i kommunen med lavere lønn er et eksempel på omstilling.

– Er dette et tegn på at vi går mot dårligere tider?

– Omstillinger er et annet ord for vanskeligere tider. Folk slutter i en jobb i en virksomhet med dårlig lønnsomhet for å begynne å jobbe i en virksomhet med bedre lønnsomhet, svarer Stensbak.

Flere indikatorer peker på at bunnen i økonomien nå er nådd.

– Vi håper at det blir ny vekst. Det vil redusere ledigheten. Den er nå relativt høy. Det er et godt tegn at det er høyere aktivitet i økonomien.

– Flyktningestrømmen, hvordan påvirker den arbeidslivet?

– Det er viktig at flykningene integreres og blir værende i arbeidslivet. Hvis ikke blir det store kostnader for samfunnet. De må inn i arbeidslivet til normal lønn. En flyktningestrøm er et forbigående fenomen. Vi kan ikke la det ødelegge vår lønnsdannelse. Regjeringen må gi tilskudd for å sikre lønnsdannelsen, sier Stensbak.

YS mener det er viktig at flyktningene kommer raskt inn i arbeidslivet. Bruk av kompetansetiltak og tidsbegrensede tilretteleggingsordninger må til: For eksempel at en arbeidsgiver kan ansette en flyktning og lønne vedkommende etter tariff, men få tilskudd i en begrenset periode.


Vi har fått 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt

I 2016 var samlet lønnsvekst på 1,7 prosent. Samlet prisstigning var på 3,6 prosent. Det betyr at alle ansatte i Norge i snitt opplevde 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt. Det er laveste lønnsvekst siden krigen. Men likevel kan vi ikke sammenligne med forholdene under krigen.

– Vi har høy levestandard, vi har et høyt nivå i utgangspunktet. Det har vært frykt for boble-tendenser i økonomien. En boble som sprekker er farligere enn en gradvis nedjustering, sier Stensbak.

– Den lille reallønnsnedgangen som har vært kan gjøre at vi lander litt mykt, og kommer mer på nivå med de landene vi handler med.

Norske lønninger målt mot lønninger i andre land viser at forskjellen er mindre nå.

– De bransjene som handler med andre land har fått bedre lønnsomhet. Derfor har vi ikke så høy ledighet, forklarer YS’ sjefsøkonom.

Siv M. Bjelland (Delta) og Solveig Smith-Kielland (Pefo)