Siv M. Bjelland (Delta) og Solveig Smith-Kielland (Pefo)
I fjor bommet TBU mer enn vanlig på prisvekst-prognosen. Den bommerten, eller snarere den uventet sterke prisveksten, ga den jevne lønnsmottaker mindre å rutte med enn året før.
– Prisveksten i fjor ble høyere enn vi la til grunn. Vi pleier å bomme, men vi bommet mer enn hva vi har gjort tidligere. Prisene gikk kraftig opp, og steg mer enn lønningene. Krona falt i verdi målt mot andre valutaer, sier YS’ sjeføkonom, Helle Stensbak.
– Vi har et bedre grunnlag i år enn i fjor. Årets prisvekst-prognose er på to prosent. Det betyr at varene du kjøper i butikken antas å bli to prosent dyrere i år enn i fjor. Det gir nok rom for reallønnsvekst, tror jeg.
Det er store krefter i sving, og som påvirker samfunnsøkonomien
Stensbak er medlem i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
– Det er store krefter i sving som påvirker samfunnsøkonomien, men de kan styres med en godt fundert økonomisk politikk, sier Stensbak.
Et kraftig trekk fra i fjor er nedgang på alle punkter. En av årsakene er at det har vært store endringer i arbeidsstyrken. Mange høytlønte i oljebransjen har gått til andre stillinger i for eksempel kommunene, hvor de får lavere lønn. Til sammen gjør dette at lønnsveksten i fjor ligger lavere.
Høyere lønn må til hvis vi skal få folk til å jobbe med helse og omsorg
YS har medlemmer i alle sektorene i arbeidslivet; privat, kommune, stat og finans, og representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper.
Det er opp til de som skal vedta politikken i YS om de vil løfte lavtlønnsgrupper, eller andre grupper som har sakket etter lønnsmessig.
I årene som kommer trengs det langt flere ansatte innen helse og omsorg.
– Lønna må opp for å få folk til å jobbe i en sektor. Lønningene i helse og omsorgs-sektoren bør opp for å få flere til å ville jobbe i disse yrkene, sier Stensbak.
– Markedskreftene vil trekke lønna opp hvis det er stor etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft. Men kommunen er en stor sektor som finansieres over offentlige bevilgninger. Politiske beslutninger må til for å heve lønningene i helse og sosial-sektoren.
– Man kan snakke om et engangsløft, som man hadde for lærerne. Det burde man kunne tenke på for helse- og omsorgsyrkene, sier hun.
Omstilling betyr vanskeligere tider
Finansminister Siv Jensen la i sin tale til YS i fjor vekt på at arbeidslivet er i omstilling. Oljearbeidere som nå jobber i kommunen med lavere lønn er et eksempel på omstilling.
– Er dette et tegn på at vi går mot dårligere tider?
– Omstillinger er et annet ord for vanskeligere tider. Folk slutter i en jobb i en virksomhet med dårlig lønnsomhet for å begynne å jobbe i en virksomhet med bedre lønnsomhet, svarer Stensbak.
Flere indikatorer peker på at bunnen i økonomien nå er nådd.
– Vi håper at det blir ny vekst. Det vil redusere ledigheten. Den er nå relativt høy. Det er et godt tegn at det er høyere aktivitet i økonomien.
– Flyktningestrømmen, hvordan påvirker den arbeidslivet?
– Det er viktig at flykningene integreres og blir værende i arbeidslivet. Hvis ikke blir det store kostnader for samfunnet. De må inn i arbeidslivet til normal lønn. En flyktningestrøm er et forbigående fenomen. Vi kan ikke la det ødelegge vår lønnsdannelse. Regjeringen må gi tilskudd for å sikre lønnsdannelsen, sier Stensbak.
YS mener det er viktig at flyktningene kommer raskt inn i arbeidslivet. Bruk av kompetansetiltak og tidsbegrensede tilretteleggingsordninger må til: For eksempel at en arbeidsgiver kan ansette en flyktning og lønne vedkommende etter tariff, men få tilskudd i en begrenset periode.
Vi har fått 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt
I 2016 var samlet lønnsvekst på 1,7 prosent. Samlet prisstigning var på 3,6 prosent. Det betyr at alle ansatte i Norge i snitt opplevde 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt. Det er laveste lønnsvekst siden krigen. Men likevel kan vi ikke sammenligne med forholdene under krigen.
– Vi har høy levestandard, vi har et høyt nivå i utgangspunktet. Det har vært frykt for boble-tendenser i økonomien. En boble som sprekker er farligere enn en gradvis nedjustering, sier Stensbak.
– Den lille reallønnsnedgangen som har vært kan gjøre at vi lander litt mykt, og kommer mer på nivå med de landene vi handler med.
Norske lønninger målt mot lønninger i andre land viser at forskjellen er mindre nå.
– De bransjene som handler med andre land har fått bedre lønnsomhet. Derfor har vi ikke så høy ledighet, forklarer YS’ sjefsøkonom.