Mener Norge trenger egen teknologiminister

– Den raske utviklingen i teknologi og digitalisering krever sterkere planlegging og koordinering, sier YS-leder Jorunn Berland. Hun mener Solberg II-regjeringen bør utnevne en egen teknologiminister.

Retro robot leke på et treguld, med gul vegg bak.
- Samspillet mellom teknologi og humankapitalen blir avgjørende for norske arbeidsplasser i fremtiden, mener YS-leder Jorunn Berland. Foto: Istock

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet forhandler i disse dager om en ny regjeringsplattform på Jeløya. Dette åpner muligheten for en endring i dagens departementsstruktur. YS mener tiden er inne for å opprette egen statsrådpost for digitalisering og teknologi.

Ansvaret for teknologi og IKT er spredt på fire departementer

– Raske endringer vil forandre måten vi jobber og lever på, i stadig raskere tempo. Vi trenger at én statsråd i regjeringen har hovedansvaret for å lede arbeidet med å føre Norge inn i den digitale æraen, sier YS-leder Jorunn Berland.

Berland peker på at porteføljen for teknologi og IKT er spredt på flere departementer.

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for bruk av IKT i offentlig sektor.
  • Samferdselsdepartementet har ansvar for digital kommunikasjon og infrastruktur.
  • Kunnskapsdepartementet har ansvar for forskning og utdanning på feltet.
  • Næringsministeren har ansvaret for Innovasjon Norge og rammebetingelser og støtteordninger for næringslivet.

YS-lederen viser til at flere andre land har hatt liknende poster i sine regjeringer. Blant annet utnevnte President Obama en «Chief Technology Officer» til å koordinere arbeidet med teknologi og innovasjon i Det Hvite Hus. Også Kina, India og Canada har ministre med hovedansvar for teknologi.

YS ønsker egen digitaliseringsstrategi for arbeidslivet

– Digitalisering er ikke én sak. Dette er et paraplybegrep for mange prosesser, og som endrer samfunnet på tvers av sektorer, bransjer, politiske og faglige felt, sier Berland.

Hun mener det er behov for en strategi som ser endringene i sammenheng med hverandre og viser til Tyskland.

Tyskland gjennomførte mellom 2012 og 2017 to slike prosesser: «Industrie 4.0 platform» og «Work 4.0».

– Dette er eksempler på at det går an å ligge politisk i forkant. Digitalisering fører til store omveltninger i arbeidsmarked og arbeidsliv. Da holder det ikke at vi bare følger med utviklingen hver for oss. Vi bør i fellesskap finne ut av hvordan vi ønsker at digitalisering skal tjene samfunns- og arbeidsliv og hvordan vi skal komme dit.

Berland forteller at den tyske fagbevegelsen har spilt en avgjørende rolle i å forankre en felles, tverrpolitisk forståelse, både av realiteter og hva slags utvikling de ønsker for framtida. Hun ønsker en liknende prosess i Norge.

– Norge er ett av de landene der ny teknologi innføres fort, og der store deler av arbeidsstyrken er i stand til å henge med i utviklingen på grunn av høyt kompetansenivå. Samtidig ser vi at det trengs en systematisk innsats for å sikre at alle typer arbeidstakere får den kompetansen de trenger. Norge vil være tjent med en liknende prosess, sier YS-lederen.