Det norske systemet, med kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, er en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Det må ikke EU få rokke ved.
Tirsdag denne uken la EU-kommisjonen frem et forslag om å innføre felles EU-reguleringer av minstelønn. Mange EU-land sliter med økende inntektsulikhet og så lave lønninger at selv folk med jobb blir fattige. I mange land er fagbevegelsen svak og organisasjonsgraden lav.
Dette er bakgrunnen for EU-kommisjonens initiativ.
I EU har 22 land allerede ulike former for lovbestemt minstelønn. Nå vurderer EU-kommisjonen om det bør innføres et juridisk bindende direktiv på europeisk nivå for å innføre en lovbestemt minstelønn; altså en minstelønn fastsatt av politikerne og ikke arbeidslivets parter.
YS er imot EU-kommisjonens forslag. Den viktigste årsaken er at det automatisk vil legge press på lønningene. All erfaring viser at når land innfører lovfestet minstelønn, vedtatt av politikerne, vil arbeidsgiverne naturlig nok forsøke å presse lønningene ned mot minstelønnen.
Europas arbeidstakere fortjener initiativ fra EU som løfter den sosiale dimensjonen i det indre markedet. Samtidig må en beskytte de landene som har velfungerende systemer, slik som Norge. Derfor tar vi kampen mot EU-kommisjonens forslag.
Videre viser erfaringene fra Norge og andre land med kollektive løsninger at et velfungerende arbeidsliv best bygges opp ved at partene tar ansvar for lønnsfastsettelsen. Det er partene i arbeidslivet som best kan vurdere hva som er en bærekraftig lønnsutvikling, både nasjonalt og lokalt. I tillegg reduseres konfliktnivået når partene selv tar ansvar for lønnsfastsettelsen. Når det er høy tillit mellom partene, er det også mer ro i arbeidslivet. Dette tjener også arbeidsgiverne på, fordi et stabilt arbeidsliv skaper bedre investeringsklima.
I tillegg er det systemet vi har i Norge mer demokratisk enn det EU-kommisjonen foreslår. Det er en styrke for demokratiet i Norge at vi har et arbeidsliv hvor arbeidstakerne og arbeidsgiverne påvirker de nasjonale lønns- og arbeidsvilkårene direkte, gjennom medlemskap i sine respektive organisasjoner.
YS sier derfor nei til en felles, europeisk minstelønn. Vi vil arbeide imot EU-kommisjonens forslag. Samtidig må vi også være realister. Når EU-kommisjonen nå foreslår dette, er sjansen stor for at en form for europeisk minstelønn innføres. Vi kommer derfor også til å kjempe for at innretningen på et slikt direktiv blir så bra som overhodet mulig.
Dette innebærer først og fremst at vi kommer til å gå inn for at et mulig direktiv inneholder tydelige og juridiske bindende unntak for land som har velfungerende, kollektive løsninger. Denne type unntak er det allerede tradisjon for på en rekke områder i EU-samarbeidet, noe som gir nasjonale myndigheter mulighet til å ikke tilslutte seg felles EU-regler. Et slikt unntak må norske myndigheter sikre seg. Også dersom det betyr å legge ned veto mot direktivet, slik EØS-avtalen åpner for.
Arbeidet med å heve lønningene i Europa er viktig. YS forstår at en felles, europeisk minstelønn kan oppfattes som et godt virkemiddel i land uten en anstendig lønn det går an å leve av. Valg av virkemidler må være basert på kunnskap om hva som er de reelle årsakene til dagens situasjon. Europas arbeidstakere fortjener initiativ fra EU som løfter den sosiale dimensjonen i det indre markedet. Samtidig må en beskytte de landene som har velfungerende systemer, slik som Norge. Derfor tar vi kampen mot EU-kommisjonens forslag.