Sykefraværet ned ti prosent siden 2001

– Nedgangen i sykefraværet viser at IA-avtalen virker, sier YS-leder Jorunn Berland.

- Sykelønnsordningen er et spleiselag. Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager dekkes sykelønnen av folketrygden, som vi alle betaler inn til, påminner YS-leder Jorunn Berland. Illustrasjonsfoto: Mascot

Staten har spart 128 milliarder kroner på nedgangen i sykefraværet siden IA-avtalen ble inngått i 2001. Det viser en undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for YS.

Besparelsen skyldes blant annet mindre sykefravær.

YS-leder Jorunn Berland sier i et intervju med Dagsavisen at nedgangen i sykefraværet tyder på at dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har fungert.

– IA-avtalen har både gitt arbeidsplassene konkrete verktøy for å følge opp syke ansatte og forebygge sykdom. Og den har skapt økt oppmerksomhet rundt sykefravær, sier Berland.

– Når vi nå skal forhandle om ny IA-avtale bør vi se på hvordan vi kan utvide og forbedre verktøykassen i stedet for det ensidige fokuset på kompensasjonsgrad som enkelte av partene har lagt opp til.

Dette viser undersøkelsen Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for YS

  • Utgiftene til sykepenger gjennom folketrygden var lavere i 2017 enn i 2001 når man justerer for lønnsveksten.
  • Folketrygden har spart om lag 128 milliarder kroner fra 2001til 2017 på at den faktiske sykefraværsutviklingen har vært mer gunstig enn hvis sykefraværet hadde holdt seg på 2001-nivået.
  • I 2017 alene var kostnadsbesparelsen for folketrygden ca. 16,5 milliarder kroner.
  • Mens folketrygden finansierte 13,2 sykepengedager per lønnstaker i 2003, var det tilsvarende tallet kun 8,3 sykepengedager i 2017.
  • Helse- og sosialtjenester hadde høyest legemeldt sykefravær over hele perioden med om lag 8 prosent i 2017.
  • Kvinner har jevnt over høyere sykefravær enn menn. Sykefraværet er også høyere blant de eldre aldersgruppene (60-66 år) enn de yngre.

YS-lederen mener en ny IA-avtale må skreddersys hver bransje

Berland viser til at det er store forskjeller i sykefraværet fra sektor til sektor.

– Når vi ser at sykefraværet er høyest i omsorgssektoren, må vi utvikle tiltak som er tilpasset nettopp den sektoren, og ikke tro at vi kan bruke samme tilnærming som vi bruker for eksempel i industrien, påpeker hun.

YS-lederen mener ordningen med full lønn under sykdom må videreføres, men åpner samtidig for å gjøre endringer i andre deler av regelverket – som 12-månedersregelen, delvis sykemelding og arbeidsgiverperioden.

– Det er ikke gitt at dagens system er det optimale. Denne debatten kan vi ta når sysselsettingsutvalget kommer med sin rapport i 2019, ikke som en del av IA-drøftingene, sier Berland.

NHO vil at Sysselsettingsutvalget skal vurdere på sykelønnsordningen

Det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget har fått i oppdrag å analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid.

I motsetning til YS og LO, mener NHO det er naturlig at sykelønn blir et tema mellom partene når utvalget har lagt fram sin rapport, skriver Dagsavisen.

– Vi vil snu på alle steiner i arbeidet med å få ned sykefraværet, og er også villige til å se på sykelønnsordningen. Vi mener det er naturlig at utvalget ser på ulike spørsmål knyttet til inntektsutviklingssystemet, inkludert sykelønn, og at dette er noe også partene diskuterer når vi blir invitert inn, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til Dagsavisen.

– Det er mulig kutt i sykelønnen ville gi redusert fravær, men hva blir konsekvensene? Spør YS-leder Jorunn Berland.

– Dette vil først og fremst ramme de som jobber i omsorgsyrker. Dette er som oftest lavt lønte kvinner.

– Vi skal heller ikke glemme at sykelønnsordningen er et spleiselag. Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager dekkes sykelønnen av folketrygden, som vi alle betaler inn til gjennom trygde- og arbeidsgiveravgiften. Dette er omfordeling i praksis, påpeker YS-lederen.