YS Spekter krever økt kjøpekraft

Tirsdag 10. april gjennomførte YS Spekter og arbeidsgiverforeningen Spekter de innledende, sentrale forhandlingene for ansatte i en rekke statseide og private virksomheter.

Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for YS Spekter. Foto: LIv Hilde Hansen

YS Spekter krever økt kjøpekraft og kompetansetiltak i tillegg til AFP og slitertillegg som i frontfaget.

– Vi har en klar forventning om at alle våre medlemmer skal sikres økt kjøpekraft som resultat av årets lønnsoppgjør. Før det senere skal forhandles videre på virksomhetsnivå krever vi et generelt tillegg på 1.950 kroner per år. For de med grunnlønn på 417.726 kroner eller mindre, krever vi et ytterligere lønnstillegg på 4.875 kroner per år, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Videre krever YS Spekter at det etableres et slitertillegg i Spekter, på lik linje med meklingsresultatet i NHO-oppgjøret.

YS Spekter fremmer også krav om at virksomhetene kartlegger fremtidig kompetansebehov og setter i verk tiltak som sikrer at de ansatte settes i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

De sentrale innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for 14 000 YS-medlemmer i Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet ansatt i blant annet NSB, NRK, Avinor, Norges Bank, Studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, teatre og museer.

Merk at forhandlingene i liten grad omhandler helseforetakene og Lovisenberg sykehus.

Dette skjer i Spekter-oppgjøret:

Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ut i virksomhetene (B-forhandlinger).

 

Område 10 Helseforetak

Merk at de konkrete bestemmelsene i A-overenskomstene mellom Spekter og YS Spekter ikke gjelder helseforetakene og Lovisenberg sykehus (områdene 10 og 4). For disse virksomhetene gjennomføres det egne sentrale forhandlinger (A1 og A2-forhandlinger) senere i vår, etterfulgt av forhandlinger i respektive virksomhet (B-forhandlinger).