Anders Underthun og Arild H. Steen, begge forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen i følgende sektorer YS organiserer:
- Kommunal hjemmesykepleie
- Forsikring
- Busstransport
- Skatteforvaltning
I podkasten Viten + Snakkis diskuterer de to forskerne det nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi på OsloMet.
Forskeren advarer: – Ny teknologi må brukes med varsomhet
– Ny teknologi gjør det enkelt å skape et kontrollregime og må derfor brukes varsomt, sier AFI-forsker Anders Underthun. Under YS-konferansen legger AFI frem helt fersk forskning på digitalisering fra fire YS-sektorer.
– I dag er det tilgang til enorme mengder informasjon og teknologi for å behandle disse dataene. I tillegg har vi intelligente roboter som i stor grad lærer og agerer ut fra analyse av dataene. Dette er kraftfulle algoritmer som påvirker oss i dag og som vil bety stadig mer, også i arbeidslivet, sier Underthun, som er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
Sammen med Arild H. Steen har han utarbeidet rapporten «Digital omstilling i arbeidslivet – en rapport fra fire bransjer», på oppdrag av YS. De har sett på hvordan ny teknologi har påvirket fire bransjer:
- Kommunal hjemmesykepleie
- Forsikring
- Busstransport
- Skatteforvaltning
– Går det an å se noen fellestrekk mellom fire så ulike bransjer?
– Ja, noen fellestrekk finner vi. Ny teknologi stiller nye krav til de ansattes kompetanse, først og fremst innen språk og teknologi. Det er økt krav om skriftlig rapportering og evne til å kunne bruke ny teknologi. I tillegg innebærer ny teknologi muligheten for mer kontroll av arbeidstakerne, både når det gjelder tidsstyring og utført arbeid, sier Underthun, og fortsetter:
– Informasjon er også mye lettere tilgjengelig nå. Før var det gjerne mange, ulike systemer og steder man måtte sjekke. Nå får man i stor grad tilgang på all informasjon i et brukervennlig grensesnitt. Dette gir trygghet og er positivt både for ansatte og bruker.
Åpner for kontroll
Et annet, spennende område er hvordan ny teknologi påvirker ledelse av arbeidet.
– Vi får stadig mer informasjon fra algoritmene og forventes å lede oss selv i arbeidshverdagen. Det kan kanskje kalles digitalisert ledelse, der ansvaret for jobben i stor grad legges over på individet, men der de allikevel er utsatt for stor grad av kontroll og overvåkning. Det forventes at medarbeiderne følger med på egne prestasjoner og vurderer seg ut fra disse, sier Underthun, som ser flere farer ved dette.
– Dette må gjøres på en veldig reflektert måte, særlig fra ledelsens side. Det er fort gjort å havne i et negativt kontrollregime, der autonomien går ned og man ender opp med demotiverte medarbeidere som mister kreativiteten og lysten til utvikling, sier forskeren.
Digitale arbeidslister
For kommunal hjemmesykepleie er digitaliseringstiltaket innføringen av såkalte digitale arbeidslister for ansatte, via en smarttelefon som hentes ut hver gang helsefagarbeideren eller sykepleieren er på jobb.
I de digitale arbeidslistene planlegges og rapporteres tiltak som skal gjennomføres for hvert hjemmebesøk. De ansatte har tilgang på informasjon om prosedyrer, medisindosering og vital informasjon fra andre helseinstanser.
Listene gjør det også mulig å være mer fleksible på tid, ved at både ansatte og ledere har oversikt over eventuelle tidsoverskudd eller tidsunderskudd på alle besøksrutene som skal gjennomføres i løpet av en dag.
– Det er varierte meninger om dette. Før hadde de en times morgenmøte, der man gikk detaljert gjennom det som skulle gjøres. Nå finnes all den informasjonen digitalt. Det har halvert tidsbruken på disse møtene. Dette har gått litt utover det sosiale, der det blir færre berøringspunkter for de ansatte. Det har blitt mer fokus på fag og mindre på det sosiale, sier Underthun.
Digitale råd
I finans har forskeren sett på kundesenteret hos et forsikringsselskap. Her har virksomheten introdusert en kompetansespesialisering som har sammenheng med digital ruting av kundehenvendelser på telefon, og et ønske om å gå bort i fra en ensidig insentivstruktur knyttet til salg.
Den digitale rutingen innebærer også en introduksjon av lærende digitale kundetips, hvor kunderådgiveren både blir matet med algoritmebaserte tips om hvordan de skal møte kunden og kan gi tilbakemelding om kvaliteten på de samme tipsene i en «digital læringssløyfe».
For det andre har forsikringsvirksomheten introdusert en tydeligere tidsstyring for å sikre et kontinuerlig kundetilbud. For det tredje har virksomheten fokus på at de ansatte skal følge med på et knippe algoritmebaserte prestasjonstall som grunnlag for forbedring i dialog med leder.
Prestasjonstallene er koblet til både kompetansespesialiseringen og tidsstyringen.
– Generelt opplevde de ansatte mindre frihet i arbeidshverdagen. De savnet større grad av frihet og autonomi. De ble målt på at de fulgte en tidsplan, ut fra behovene for tilgjengelig kompetanse. Samtidig ble det også en ny organisering av kompetansen, der man i mye større grad enn tidligere ble spesialister. Det ble sett på som positivt, der man opplevede at kompetansen man hadde ble sett på en helt annen måte enn tidligere, forteller Underthun.
Språklige utfordringer
Ved busstransport er digitaliseringstiltaket introduksjonen av nettbrett for sjåførene. Sjåførene skal bruke nettbrett og tilhørende applikasjoner til kontinuerlig opplæring, ha oversikt over skiftplaner rutetider, ha sjåførhåndbok tilgjengelig til enhver tid, få informasjon om eget kjøremønster og drivstofforbruk, samt melde inn vedlikeholdsbehov.
Sjåførene blir også målt på drivstofforbruk og kjøremønster, slik at de kan bli bedre og mer miljøvennlige sjåfører.
– Selv om mye av informasjonen ble rapportert på nettbrettet, kom de ansatte inn for å avlegge muntlig rapport til leder i tillegg. Det handler sannsynligvis om behovet for å bli sett. Hvis du bare avlegger skriftlig rapport i et slikt system, får du ingen tilbakemelding på at det du gjør er riktig og bra. Dette er en bransje med mange utenlandske arbeidstakere, og en omlegging til mer skriftlig rapportering på digitale plattformer kan by på utfordringer, mener Underthun.
Mer utfordrende oppgaver
I skatteforvaltningen har forskerne sett på hvordan skatteetaten har brukt ny teknologi i moderniseringen av Folkeregisteret. Dette innebærer blant annet nye metoder for identifisering av og tildeling av identifikasjonsnummer og skattekort til utenlandske arbeidstakere som ønsker å ta arbeid i Norge. Her har førstelinjetjenesten fått ansvar for kontroll, istedenfor bare registering. Det innebærer sterk grad av kompetanseheving.
– Mange ansatte har gått fra ren punchejobb til nå å bedrive kontroll. Det spesielle her er at mange av de som jobber her kun har grunnskole eller videregående skole. Med denne omleggingen har de fått større ansvar og mer interessante arbeidsoppgaver. Samtidig har en del ansatte oppfattet overgangen som vanskelig, fordi de blir satt i situasjoner de ikke er vant til, sier Underthun.