Jaktet læreplasser hos Norgesbuss

YS-leder Jorunn Berland har besøkt Norgesbuss på Kolbotn, i håp om å skaffe fler læreplasser. Bedriften stiller gjerne, men sier de trenger hjelp.

YS-leder Jorunn Berland er en av deltakerne i «Læreplassjeger». Her besøker hun hovedkontoret til Norgesbuss utenfor Oslo. F.v.: HR-sjef Per-Arne Engen, YS-leder Jorunn Berland, Jan Adriaensen, tillitsvalgt for Yrkestrafikkforbundet (YS) og HR-direktør Gry Skjønhaug.

Liv Hilde Hansen

Webredaktør

Arbeidslivet mangler fagarbeidere. Fortsetter utviklingen, vil vi ha en manko på hele 90 tusen fagarbeidere i 2035, i følge SSB (Statistisk sentralbyrå).

Samtidig sliter mange ungdommer med å fullføre yrkesfaglig utdanning, fordi de ikke får læreplass. I fjor søkte nesten 29 tusen ungdommer om læreplass, men åtte tusen av dem står uten godkjent lærekontrakt.

Drømmer om å mekke Norges nye kampfly

Gjennom kampanjen «Læreplassjeger» skal arbeidslivet støvsuges for mulige lærebedrifter. Her kan både organisasjoner i arbeidslivet, opplæringskontorer, bedrifter og virksomheter, fylkeskommuner, skoler og enkeltindivider delta.

– Selv om antallet læreplasser økte med drøye 1 700 de to siste årene, har vi fortsatt en viktig jobb å gjøre, sier YS-leder Jorunn Berland.

– Derfor har myndighetene og vi som er parter i arbeidslivet gått sammen om å arrangere «Yrkesfagenes år 2018». Å være læreplassjeger er ett av tiltakene, og som jeg gjerne bidrar til, forteller Berland.

– Bedriftene har mye å tjene på å ta inn lærlinger. For det første gjør lærlingeordningen at du rekrutterer faglært arbeidskraft til din egen virksomhet. Du får anledning til å forme framtidig arbeidskraft til å passe inn i din egen virksomhet, sier YS-lederen.

– Jeg tror også det å ha en lærling øker yrkesstoltheten til egne ansatte, som får medansvar for å lære opp nye fagarbeidere. Unge, entusiastiske ungdommer vil ofte ha positiv innvirkning på arbeidsmiljøet, mener hun.

Slik blir du læreplassjeger: Bestill vesten «læreplassjeger» og brosjyre Bank på hos bedrifter eller virksomheter i nabolaget. Ta en selfie og legg ut på sosiale medier om besøket. Post med emneknaggene #yrkesfag #læreplassjeger #yrkesfagenesår

På besøk med refleks-vest

I mai besøkte YS-leder Jorunn Berland Norgesbuss på Kolbotn utenfor Oslo, iført refleks-vest og med brosjyren «Hvordan å bli læreplass» i hånda.

Her møtte hun HR-direktør i Norgesbuss, Gry Skjønhaug, HR-sjef Per-Arne Engen og Jan Adriaensen, tillitsvalgt for Yrkestrafikkforbundet i YS. Norgesbuss disponerer over 700 busser, har rundt 1 600 ansatte, en årlig omsetning på ca.1 200 millioner kroner, men har ingen lærlinger på Østlandsområdet.

– Hva skal til for at dere kan ta i mot lærlinger, lurer YS-leder Jorunn Berland.

– Vi er godkjent som lærebedrift og har eierinteresser i Opplæringskontoret for Service og Samferdsel. Likevel har vi ingen lærlinger i Østlandsområdet per i dag. Det er det flere årsaker til, i følge HR-sjef Per-Arne Engen.

– Det står ikke på viljen, men vi har blant annet utfordringer når det gjelder de ressursene som må være på plass for å kunne ta i mot lærlinger på en seriøs måte, forklarer han.

«Yrkesfagenes år 2018» skal øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg. Antallet lærebedrifter og læreplasser skal også opp. Worldskills Norway (WSN) er ansvarlig for kampanjen. Du finner informasjon på yrkesfag.no, enten du er elev, lærer, forelder eller representerer en bedrift. #yrkesfag, #yrkesfagenesår eller #mittyrkesfag

Flere hindringer

I følge ledelsen i Norgesbuss er det flere forhold som gjør det vanskelig å ta inn lærlinger:

– Å være lærebedrift krever at du har et seriøst opplæringstilbud. Lærlingen skal være innom alle fagområder og få skikkelig oppfølging. Norgesbuss ønsker et profesjonelt opplegg, for å administrere lærlingene og gi dem en god start i bransjen. Vi har dessverre ikke hatt ressurser for å få til dette, forklarer HR-direktør Gry Skjønhaug.

– Vi har diskutert utfordringen i kompetansegruppa i NHO. Kanskje man kunne fått til en felles ressurs, der man tok ansvar i fellesskap og lærlingen fikk tid i mer enn ett selskap, foreslår Engen.

– Til forskjell fra i godstrafikk, hvor man har mange forskjellige oppdrag, kan du som bussjåfør risikere å kjøre den samme ruta dag etter dag. Kanskje man kunne fått til et samarbeid mellom gods- og busstrafikk, spør Jan Adriaensen, tillitsvalgt for Yrkestrafikkforbundet (YS).

Liv Hilde Hansen

Webredaktør