Lærer for lite om fagbevegelsen på skolen

YS er bekymret over at det ikke gjøres noe for å styrke barn og unges kunnskap om samfunns- og arbeidslivet, når Utdanningsdirektoratet nå jobber med å endre læreplanene.

Ung kvinne sietter ved datamaskinen. Foto: Maskot
Hvilke rettigheter har du i arbeidslivet? Foto: Maskot

– Den norske modellen og måten vi organiserer samfunns- og arbeidslivet på har resultert i at Norge er ett av verdens beste land å leve i. Uavhengig av om unge vil skape sin egen bedrift eller være ansatt i en, har de behov for denne kunnskapen. Det må de for å kunne bidra til å videreføre den norske modellen, understreker YS-leder Jorunn Berland.

Nå legges premissene for fremtidens kompetanse

Utdanningsdirektoratet skal fornye læreplanene, et arbeid som vil legge premissene for den kunnskapen og kompetansen fremtidige arbeidstakere har med seg når de går fra utdanning til arbeidsliv.

Bakgrunnen for fagfornyelsen er Stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet».

En arbeidsgruppe har foreslått kjerneelementer i fagene. Forslagene beskriver det viktigste elevene skal lære i hvert fag, og vil danne et grunnlag for hvordan læreplanene skal utvikles i fremtidens skole. Kjerneelementene er nå lagt ut for en siste runde med innspill.

– For grunnskolen kan vi ikke se at arbeidsliv er nevnt i det hele tatt

Utdanningsdirektoratet skriver i sine kommentarer til høringen at kjerneelementene skal sette rammer for innholdet i de nye læreplanene, og at kjerneelementer er å anse som det viktigste elevene skal lære.

– Med disse to perspektivene; at kjerneelementer er viktig for hva som skal læres og at skolen og utdanningssystemet vårt skal legge grunnlaget for et godt fungerende arbeidsliv, er det svært viktig at kjerneelementene omfatter kompetanse som er sentralt og viktig for unge å ha med seg inn i arbeidslivet, sier Bente Søgaard, fagansvarlig for YS’ kompetanse- og utdanningspolitikk.

YS ser med bekymring på at det foreliggende forslaget om kjerneelementer reduserer fremfor å styrke kunnskapen om det norske samfunns- og arbeidsliv.

– Vi registrerer at “Demokrati og medborgerskap” er foreslått som ett av syv kjerneelementer på Vg1 og Vg2, og at arbeidsliv og velferdssamfunn er ett av undertemaene. For grunnskolen kan vi ikke se at arbeidsliv er nevnt i det hele tatt. Når direktoratet selv skriver at kjerneelementene skal danne grunnlaget for innholdet i de nye læreplanene, er vi sterkt bekymret for at den norske modellen og kunnskap om arbeids- og næringsliv ikke vil få den nødvendige plassen i læreplanene, påpeker Søgaard.

– Må styrke elevenes kunnskap om plikter og rettigheter

– Vi må styrke elevenes kunnskap om yrker, plikter, rettigheter, samarbeidsformer og organisasjonenes rolle i samfunns- og arbeidsliv. Dette kan være aktuelt i en rekke fag, og er i det minste helt nødvendig innenfor fagene samfunnsfag og historie, mener YS-lederen.

– Arbeids- og næringslivet må være et eget kjerneelement både i grunnskolen og på videregående. I tillegg bør det vurderes hvordan dette også kan flettes inn i andre kjerneelementer der det er naturlig, sier Berland.