Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 5. februar.
Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, skriver i DN 22.01 hvordan “globale it-selskaper overtar lokal verdiskaping og unngår skatt og fordeling”. Bjørnstad frykter at skattegrunnlaget for både moms, arbeidsgiveravgift og skatt på arbeid blir borte. Vi deler både hans analyse og bekymring. Men hva nå? Det er ett år siden delingsøkonomiutvalget leverte sin rapport. Etter det har det vært stille, ikke minst fra regjeringen som bestilte rapporten. YS mener det er på høy tid at vi blir konkrete. Her er noen forslag:
Merverdiavgift betalt av plattformene – fra første krone
Plattformøkonomien kjennetegnes av at mange husholdninger blir små tilbydere av for eksempel arbeidskraft, privatbiler eller ledige soverom. Den typiske Airbnb-verten tjener om lag 20 000 kroner i året. Dette er under grensen for merverdiavgift. Samlet sett omsatte Airbnb i Norge imidlertid for 575 millioner kroner i fjor. Det er et betydelig beløp. Uber omsatte i 2016 for over 120 millioner kroner i Norge. Likevel tjente om lag halvparten av sjåførene under 50 000 kr, som er den nedre mva-grensen.
Bjørnstad er bekymret for bortfallet av merverdiavgiften. Om hele Airbnbs utleieomsettning hadde vært belagt med mva. ville det gitt om lag 70 millioner kroner i skatteinntekter. For Uber ville beløpet vært rundt 15 millioner. Løsningen kan være å kreve at plattformene betaler merverdiavgiften på vegne av alle tilbyderne på plattformen, fra første omsatte krone. Dette vil være enkelt å administrere både for plattformselskapet og for staten. En rettferdig innretning på merverdiavgiften vil rette opp de urettferdige konkurransevilkårene for den tradisjonelle hotellnæringen og bringe inn betydelige inntekter til statskassen.
Pålegg plattformene å rapportere
Tilbyderne av produkter på plattformene skal skatte av inntektene de får. Regjeringen innførte for eksempel skatt på korttidsutleie av bolig i statsbudsjettet for 2018. For at det skal bli enklere å kreve inn denne skatten bør plattformselskapene automatisk registrere alle tilbydernes inntekter hos skatteetaten. Dette bør ikke være vanskelig teknisk, siden alle transaksjoner gjennomføres digitalt. En enkel og enhetlig standard for rapportering bør være målet. Dette må regjeringen få på plass.
Tid for en digital omsetningsavgift?
Plattformselskapene tjener penger ved å ta en andel av handelen de gjennomfører. Noen IT-selskaper produserer også egne tjenester, slik som programvare, annonser eller serverkapasitet. Fellestrekket er at selskapene ikke trenger å ha en fysisk tilstedeværelse i Norge eller EU. Eventuelle datterselskap eies ofte av morselskap. Overskuddet flyttes ofte ut av landet før det er mulig å kreve inn selskapsskatt. For å kompensere for dette bortfallet foreslår ti medlemsland i EU en digital omsetningsavgift. På denne måten kan staten sikre seg en del av verdiskapingen som forekommer når Facebook selger annonser i Norge. Stortinget skal behandle et forslag om en slik omsetningsavgift i februar. I representantforslaget pekes det på at mens Google omsatte for 2,5 milliarder i Norge i 2016 betalte de kun 2,5 millioner i skatt. YS støtter forslaget om å få utredet en slik avgift.
Bjørnstad nevner flere problemer ved plattformøkonomien. YS mener plattformøkonomien kan bli en del av det etablerte arbeidslivet, men da må arbeidsgiveransvaret, HMS-ansvaret og mulighetene for fagorganisering avklares. Dette skal vi ha fokus på fremover. I mellomtiden bør man imidlertid tilpasse de systemene vi har så godt som mulig. Våre tre forslag til justeringer i skattesystemet er eksempler på det.