En økende andel ønsker at fagforeninger i størst mulig grad skal forhandle lønna deres, mens andelen som ønsker å forhandle lønna selv har gått noe ned, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018.
Arbeidslivsbarometeret for 2018 legges frem under Arendalsuka 14. august.
Blant de som har vært i jobben i mindre enn to år ønsker nesten en av tre personer i størst mulig grad å forhandle lønna selv. Blant de som har vært i jobben over ti år ønsker bare en av fem det samme.
Under 50 prosent av arbeidstakerne er medlem av en fagforening. Et stort flertall av de som er spurt i YS Arbeidslivsbarometer for 2018 ønsker å forhandle lønna kollektivt. Av de uorganiserte ønsker en større andel (54 prosent) å forhandle individuelt.
En av fire uorganiserte svarer at de helst ser at fagforeninger forhandler på deres vegne.
Dilemmaet som kan slå bena under norsk fagbevegelse
– Selv om mange ansatte er uorganisert, ser de verdien av og behovet for den jobben fagforeningene gjør, mener YS-leder Jorunn Berland.
– Dette er det store dilemmaet, som kan slå bena under norsk fagbevegelse. Vår oppgave er å sette de uorganiserte i stand til å se konsekvensene av de valg de gjør. Vi er avhengig av deres bidrag for å gjøre den jobben de ønsker vi skal gjøre. Da må de melde seg inn. Uten medlemmer har fagbevegelsen ingen forhandlingsmakt, poengterer hun.
– Både vi YS og resten av fagbevegelsen bør gå i oss selv. Vi sliter med synkende medlemstall, samtidig som over halvparten av arbeidsstokken er uorganisert. Vi må være der de ansatte er og spørre dem. Det krever ressurser, men er ikke vanskelig, sier Berland, som denne uken er til stede på Arendalsuka – blant annet for å diskutere hvordan det står til med norsk arbeidsliv.
Utdanning har lite å si for hva vi mener om lønnsforhandlinger
Utdanningsnivået er ikke utslagsgivende for hvilke oppfatninger vi har av lønnsforhandlinger. Ansatte på alle utdanningsnivåer har ganske like preferanser.
Derimot er det en betydelig variasjon når det gjelder inntekt: Jo høyere inntekt arbeidstakerne har, jo sterkere er preferansen for å forhandle individuelt.
– Både organiserte og uorganiserte erfarer nok i det daglige hvor viktig fagforeninger og tillitsvalgte er for deres egen lønn og lønnsutvikling. De fleste tjener på å stå i et fellesskap sammen med kollegaene når det skal forhandles lønn. Dette er selve kjernen i den norske modellen, forklarer YS-leder Jorunn Berland.
– 44 prosent av de som i dag verken er organisert eller har tariffavtale, ønsker lønnsforhandlinger gjennom fagforeninger. Det sier noe om hvor viktig det vil være for oss å jobbe sammen med arbeidsgivere for å få på plass avtaler fremover. Her inviterer YS flere arbeidsgivere til å komme på banen, sier hun.