– YS er tilfreds med at budsjettet er balansert, og at budsjettimpulsen er nøytral. Vi deler synet på at økonomien er i positiv utvikling, at ledigheten går ned og at sysselsettingsgraden går opp.
– Men ledigheten er fremdeles for høy, og å bekjempe ledighet og utenforskap, særlig blant unge, er en stor oppgave fremover. Vi etterlyser derfor større løft på områder vi vet blir viktige for at økonomien og sysselsettingen skal fortsette å vokse.
– Det er positivt at regjeringen viderefører den forsterkede innsatsen for langtidsledige, men vi stiller spørsmålstegn ved hvor mye dette monner når vi vet at rundt 20 000 personer er registrert som langtidsledige hos NAV.
– Det er arbeidskraften vi skal leve av, og når norsk økonomi skal omstilles må også norske arbeidstakere omstilles. Til det trengs det et krafttak på etter- og videreutdanning. Vi ønsker velkommen økt bevilgning til livslang læring. Regjeringen har begynt arbeidet med kompetansereformen Lære hele livet, men vi er utålmodige, og forventer at dette området styrkes fremover, og at partene involveres når midlene skal disponeres og forvaltes.
– YS er svært positive til et bransjeprogram for digital kompetanse i helsesektoren. Det er viktig med digital kompetanse innen dette fagområdet fordi moderne teknologi må kunne beherskes for å få et kvalitativ godt og ikke minst effektivt helsevesen. Vi tror det er hensiktsmessig med slike målrettede tiltak innen de ulike bransjene, og ser gjerne flere bransjeprogrammer av denne typen.
– YS mener også at den digitale kompetansen generelt i befolkningen generelt må økes, slik at alle blir bedre rustet til å imøtekomme nye krav til digital kompetanse i arbeidslivet.
– Jeg merker meg også at regjeringen ikke legger opp til å øke antallet studieplasser i fagskolene. Dette rimer dårlig med behovet i næringslivet for arbeidskraft med yrkesfaglig utdannelse.
– Det bevilges 125 millioner kroner til å følge opp inkluderingsdugnaden. Dette er en viktig satsing, men vi er bekymret for at mesteparten av satsingen vil vise seg å handle om omprioriteringer innenfor eksisterende bevilgninger, og ikke friske midler dersom dette gjøres innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene.
– Så til ABE-reformen. Det er ingen hemmelighet hva vi mener om denne. Nå begynner vi for alvor å se konsekvensene av reformen; lengre saksbehandlingstid i domstolene, kraftig press på kontrolletatene som toll, skatt og Arbeidstilsynet, og utarming av kriminalomsorgen. Sjablongkutt fungerer dårlig og rammer skjevt. Vi må omstille offentlig sektor gjennom satsing på IKT og kompetanseheving, ikke gjennom å gjøre tjenestene dårligere.
– Der landet bygges av arbeid, rives det ned av arbeidslivskriminalitet. A-krimsentrene har vist seg å være en spydspiss i dette arbeidet og får svært gode tilbakemeldinger. Det er positivt at regjeringen styrker sentrene med 20 mill. kroner. Men vi ønsker oss en enda kraftigere satsing på arbeidet mot A-krim, både gjennom å utvide sentrene, og å styrke kjeden fra kontroll til etterforskning og påtale.
– Til slutt vil jeg nevne finansskatten. Regjeringen foreslår å utrede en finansskatt hvor merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats fra 2020. Vi forstår det slik at regjeringen da har konkludert på modell. Det betyr i praksis en videreføring av dagens uheldige innretning med ekstraskatt på arbeidskraft i en næring som i flere år har vært gjenstand for betydelige omstillinger, og rammer særlig arbeidsplasser i distriktene.