Hvordan kan vi få flere til å organisere seg?

Hvordan kan vi få flere til å organisere seg? På sikt vil en synkende organisasjonsgrad kunne utfordre den norske samarbeidsmodellen. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har alle de fire hovedorganisasjonene nå gått sammen for å se på hvordan vi kan snu denne utviklingen.

Arendalsuka 2017. Fra venstre: YS-leder Jorunn Berland, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, leder i Akademikerne Kari Sollien og leder for Unio Ragnhild Lied. Til høyre står Kommunikasjonsrådegiver i LO Anders Horn og kommunikasjonssjef i YS Øyvind Olufsen. Foto: Tom Henning Bratlie/KLassekampen

Organisasjonsgraden i Norge har gått noe ned de siste årene. Selv om antallet fagorganiserte øker, er det en mindre andel enn tidligere som ser verdien av å organisere seg, særlig i privat sektor. Siden 2008 har andelen organiserte vært under 50 prosent.

Det er bred enighet om at en høy organisasjonsgrad er positiv for samfunnsutviklingen, både økonomisk og sosialt. En sterk fagbevegelse er en garantist for en samfunnsutvikling som også fremover sikrer god fordeling av verdiskapingen, små lønnsforskjeller, høy produktivitet og en fornuftig utvikling av arbeidslivet for alle.

Dette er særlig viktig når vi nå er inne i en omstilling av norsk økonomi. I et historisk perspektiv er det fagbevegelsen som har kjempet frem mye av det vi i dag tar som en selvfølge og som vi alle nyter godt av: 37,5 timers uke, pensjon, ferie, fem dagers uke, sykelønn, arbeidsledighetstrygd, overtidstillegg, medbestemmelse på arbeidsplassen osv. Dette har kommet som en følge av en sterk, ansvarlig og langsiktig fagbevegelse, med stor legitimitet hos arbeidstakerne og i samfunnet for øvrig.

På sikt vil en synkende organisasjonsgrad kunne utfordre den norske samarbeidsmodellen. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har alle de fire hovedorganisasjonene nå gått sammen for å se på hvordan vi kan snu denne utviklingen, og hva vi i fellesskap kan gjøre for at flere skal ønske å organisere seg. Vi gjør det sammen fordi dette er en felles utfordring og ikke noe vi kan løse hver for oss.

I dette prosjektet skal vi se på flere ting: Vi skal kartlegge hvilke grupper som har lav organisasjonsgrad, og hva som er årsakene til at disse velger å ikke organisere seg; vi skal se på hvordan vi best kan samarbeide med de andre partene i arbeidslivet for å øke organiseringen; og vi skal se på hvordan vi kan spre informasjon om fagbevegelsens rolle i den norske modellen til flere. Vi er alle opptatt av at vi skal komme frem til gode, konkrete tiltak som virker.

Arbeidet er godt i gang, og vi har allerede oversendt våre ønsker til hva regjeringen kan bidra med:

  • En styrking av trepartssamarbeidet med flere møteplasser for politikkdrøfting.
  • Nye mekanismer for å sikre et trygt arbeidsliv i en økonomi i omstilling.
  • Mer forskning på den norske modellen.
  • Mer kunnskap om arbeidslivet inn i skoleverket og høyere utdanning.
  • Økt skattefradrag for fagforeningskontingent.

Tiltakene vil kreve noe av oss og vil kanskje påvirke måten vi tenker og jobber på, men skal vi snu utviklingen må vi også være villige til å snu våre egne steiner.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?