Ny offentlig tjenestepensjon

For de fleste vil 23. mai 2018 gå inn i historien som en helt vanlig, solfylt maidag. For over 800 000 ansatte i offentlig sektor er den derimot en viktig merkedag. Da sa medlemmene i YS, LO og Unio ja til avtalen om ny modell for offentlig tjenestepensjon, fremforhandlet med regjeringen 3. mars.

Portrett av YS-leder Jorunn Berland

Støtten er massiv; over 90 prosent av YS-medlemmene som deltok i uravstemningen sa ja til avtalen. Dette betyr at pensjonsreformen i stor grad er fullført, og at hovedprinsippene for opptjening av tjenestepensjon er like i offentlig og privat sektor.

Å endre pensjonsmodell har vært helt nødvendig. På grunn av levealdersjusteringen av pensjonene Stortinget vedtok i 2005, gir dagens pensjonsmodell stadig dårligere pensjon for hvert nye årskull. I tillegg kan man i dag ikke opptjene høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år.

Derfor legges offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte om til å bli påslagsordninger med livsvarige ytelser og som kommer i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til man er 75 år skal gi opptjening.

En annen viktig omlegging er at man kan jobbe så mye man vil ved siden av at man tar ut pensjon etter at man har fylt 62 år, uten at pensjonen avkortes. Man vil heller ikke miste opptjente rettigheter hvis man bytter jobb.

Dette gjør at offentlige ansatte får samme fleksibilitet som i privat sektor, og kan velge selv når man vil ta ut pensjonen. Det blir lettere å veksle mellom å jobbe i privat og offentlig sektor.

Det er innført overgangsordninger for enkelte alderskull og betinget tjenestepensjon for de som ikke kvalifiserer til AFP.

Den nye pensjonsmodellen innføres fra 2020 og vil gjelde for de som er født i 1963 og senere. Personer født i 1958 eller tidligere har fått en individuell garanti som sikrer 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning. De som er født i 1959-1962 får en individuell garanti som er en andel av garantitillegget til de eldre årskullene. Det blir også et garantielement for årskullene 1963-1967.

Alternativet til en ny modell var å videreføre den gamle. Den ble dårligere og dårligere for hvert nye årskull. Men den nye modellen som medlemmene har sluttet opp om er ikke bare en liten forbedring av den gamle, den er en god modell som står på egne bein og som gjør at offentlig ansatte får en god pensjon også i årene fremover.

Denne saken viser nok en gang styrken i den norske modellen og det norske trepartssamarbeidet: Når store og viktige avgjørelser skal fattes, jobber vi sammen og finner bærekraftige løsninger til det beste for de ansatte, for samfunnet og for fremtiden.