Europa

EU er Norges viktigste handelspartner og en viktig samarbeidspartner. Finanskrisen i 2008 rammet Europa hardt, og arbeidstakere over hele Europa har i mange år merket krisen på kroppen. Europeiske fagforeninger har derfor lenge krevd en ny kurs for Europa. YS’ medlemskap i europeiske organisasjoner som ETUC, PERC og EUROCADRES gir Norge en viktig stemme inn i utviklingen av det europeiske samarbeidet.

Internasjonal fagbevegelse demonstrerer mot Deutche Telekom under ITUC-kongressen i 2014. Foto: Frode Sandberg

Frode Sandberg

Internasjonal sekretær

Internasjonal fagbevegelse demonstrerer mot Deutche Telekom under ITUC-kongressen i 2014. Foto: Frode Sandberg

En stor del av det vi importerer og eksporterer går til eller fra land i EU. Norge er som et lite land svært avhengig av internasjonal handel og tilgang til utenlandske markeder. Europa er derfor viktig for å utvikle og opprettholde arbeidsplasser i Norge.

Gjennom EØS-avtalen forplikter vi oss til å harmonisere lover og regler på arbeidslivsområdet. Det gjør vi uten direkte medlemskap og innflytelse over beslutningsorganer i EU.

Da EU og europeiske nasjonalstater satte inn tiltak etter finanskrisen omfattet de kutt i lønninger, kutt i pensjoner, kutt i offentlige tilbud og svekkelse av kollektive forhandlinger. Dette har ikke fungert, og europeiske fagforeninger har i lang tid krevd en ny kurs for Europa.

Den nye kursen må være basert på økte investeringer i mennesker, sosial rettferdighet og etablering av kvalitetsjobber. Krisen og ikke minst krisetiltakene har skapt stor misnøye i befolkningen og økende mistillit til det etablerte. Det er en reell fare for at vi vil se flere konflikter, mer hat, økt nasjonalisme og økonomisk stagnasjon i Europa dersom ikke beslutningstakere i EU og nasjonalstatene snur om kursen og begynner å levere gode løsninger for Europas innbyggere.

YS samarbeider nært både med de de andre aktørene i arbeidslivet og myndighetene om Norges relasjon til EU og landene i Europa. Samarbeidet skjer både i etablerte samarbeidsplattformer og i organisasjoner.

YS’ prioriteringer på EU/EØS-området i 2017

I desember 2016 sendte YS innspill til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2017, med en liste over saker som YS mener Regjeringen bør prioritere. Arbeidsprogrammet skal vedtas i slutten av januar 2017.

Søyle for sosiale rettigheter i Europa

YS er positiv til initiativet og har flere prioriteringer for Søylen for sosiale rettigheter i Europa

Prioriteringene dreier seg om:

  • Lavtlønnete og sårbare arbeidstakere.
  • Kollektive forhandlinger som verktøy for å øke den interne etterspørselen i EU.
  • Bedre arbeidstakerrettigheter, gjennomgang av hele «social acquis» (det samlede lovverk, resolusjoner, avtaler osv. som utgjør sosialpolitikken i EU).
  • Særskilt beskyttelse av varslere og styrking av offentlige tjenester.

Selv om arbeidet med den sosiale søylen i første omgang ikke er relevant for Norge, er det viktig at både arbeidslivets parter og myndigheter følger med i arbeidet. Norske virksomheter og arbeidstakere kan rammes av urettferdig konkurranse ved sosial dumping hos europeiske konkurrenter.

Det vil også være naturlig å inkludere hensyn til plattformarbeidere og oppdragstakere i delings- eller plattformøkonomien i en søyle for sosiale rettigheter i Europa.

Den europeiske plattformen mot svart arbeid/samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

Det er positivt at Norge vil delta aktivt i den internasjonale kampen mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i arbeidslivet, og arbeidet har en klar kobling til norsk politikk mot økonomisk kriminalitet.

EUs plattform mot svart arbeid skal blant annet styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i medlemslandene. For Norge er det Arbeidstilsynet som koordinerer innsatsen. Det er viktig at Arbeidstilsynet inkluderer Skatteetaten og andre som har erfaringer og som kan bidra til dette arbeidet.

Partene i arbeidslivet har vært i møte med Norges representant i EU-plattformen mot svart arbeid, og YS er positiv til å bidra i dette arbeidet. I første omgang inngås det bilateralt samarbeid i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania.

YS mener anser at dette arbeidet er viktig for å opprettholde seriøsitet i arbeidslivet og sikre at seriøse aktører ikke presses ut.,og for å opprettholde velferdsordningene.

Det digitale, indre markedet må også gi arbeidstakerne muligheter

YS og den øvrige europeiske fagbevegelsen mener at det digitale indre marked gir muligheter ikke bare for virksomheter og innbyggere, men også for arbeidstakere. Dette perspektivet synes å mangle i EU-Kommisjonens forslag om det digitale indre marked.

Det digitale indre marked må ha en sosial dimensjon, og ta hensyn til fremtidens arbeidsliv, Det er viktig å regulere elektroniske (sam)arbeidsplattformer og å vedta en helhetlig tilnærming til digitalisering.

Arbeidstakersiden er opptatt av de det digitale indre markedets betydning for sysselsetting, kvalifikasjoner og høyere kompetanse, outsourcing, arbeidstid, helse og sikkerhet, balanse mellom arbeid og fritid og beskyttelse av data

Styret i ETUC, hvor YS er representert, har utarbeidet en rekke krav til det digitale arbeidslivet:

  • Skape en inkluderende overgang mot godt og rettferdig digitalt arbeid basert på gode arbeidsforhold og rettferdige ansettelsesforhold.
  • Unngå at digitalisering deler samfunnet i vinnere og tapere, og bidrar til ytterligere skjev fordeling av goder.
  • Likestillingsperspektivet må inkluderes i alle initiativer i den digitale agenda.
  • Bærekraftighet i IKT-verdikjeder.
  • Arbeidsstyrken må få økt kompetanse gjennom grunnleggende og løpende yrkesopplæringsprogrammer tilpasset den digitale tidsalder.
  • Utvikling av et EU-rammeverk for «crowdworking».
  • Gjennomføre en vurdering av de samfunnsmessige konsekvenser av IKT-standarder for arbeidstakere.
  • Bygge inkluderende og lett tilgjengelige digitale offentlige tjenester.
  • Styrke informasjon, konsultasjon og styrerepresentasjon (for arbeidstakersiden) for å skape en inkluderende overgang til et rettferdig, digitalt arbeid.

Digitalisering, plattformøkonomi og nye selskapsstrukturer og tilknytningsformer i arbeidslivet

Digitalisering, plattformøkonomi og nye selskapsstrukturer og tilknytningsformer i arbeidslivet er noen av de sentrale bestanddelene i et arbeidsliv som er i konstant endring og bidrar til å gjøre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker uklart.

Det er behov for utdanning og etterutdanning av arbeidstakere for å kvalifisere for den nye jobbhverdagen.

Utfordringene for arbeidstakerinteressene er:

  • Beskyttelse av betaling og rettigheter knyttet til ansettelsesforhold.
  • Sosial trygghet og beskatning.
  • Regulering av yrker og tjenester.
  • Databeskyttelse og opphavsrett.
  • Anstendig arbeid og ILOs kjernekonvensjoner.
  • Verdighet for arbeidstakeren (arbeidskraft er ingen vare).
  • Faglige rettigheter.

For å sikre god lønnsdannelse i framtidens arbeidsliv må vi ha et organisert arbeidsliv. Vi må jobbe for at svakere grupper står sammen og sikres et anstendig lønnsnivå, slik at ikke enkeltindivider underbyr hverandre og dermed senker lønnsnivået.

Kreative selskapsstrukturer var utgangspunktet for streiken i Norwegian i 2015, der Norwegian ved opprettelsen av datterselskaper og overføring av ansatte til disse, i praksis organiserte seg bort fra grunnleggende spilleregler i norsk arbeidsliv. En slik utvikling kan få svært negative konsekvenser for den nordiske samarbeidsmodellen.

Sirkulær økonomi, der ressursene forblir i det økonomiske kretsløpet

Vi er i ferd med å få bred enighet om at vi må bort fra dagens lineære bruk og kast-økonomi til en mer sirkulær økonomi der ressursene forblir i kretsløp i økonomien. Kjernen i en sirkulær økonomi er å bedre ressursutnyttelsen, og med det minske overforbruket av ressursene. En overgang til en sirkulær økonomi kan bidra til å kutte utslipp, og kan skape nye jobber og verdier.

Europa importerer i dag halvparten av råvareekvivalentene som forbrukes. EU ser det som et problem både for økonomien og miljøet at ressursene ikke ivaretas på en bedre måte, og har vedtatt en handlingsplan for en sirkulær økonomi. Denne handlingsplanen vil også påvirke store deler av norsk næringsliv og norske husholdninger.

Blant annet kommer det mål om økodesign, produktkrav og økt bruk av resirkulerte materialer. I disse kravene ligger også en rekke nye forretningsmuligheter for norske virksomheter. Pakken fra EU inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange områder ettersom den adresserer hele verdikjeder, på tvers av sektorer. Samarbeid for å få til nye løsninger og forretningsmodeller vil bli en nøkkel til suksess. Det vil være viktig at Norge samarbeider aktivt med EU om sirkulær økonomi.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Det beregnes at en overgang til en sirkulær økonomi i Europa vil skape 580 000 nye arbeidsplasser.

ETUC (europeisk fagbevegelse)  har programfestet at organisasjonen skal jobbe for et ressurseffektivt Europa, basert på sirkulær økonomi.

En stortingsmelding om sirkulær økonomi og avfallspolitikk ventes i 2017.

Europa og den nordiske avtalemodellen

NFS (Nordens Faglige Samorganisasjon) har gjennomført et prosjekt, hvor en har sett på forholdet mellom Europa og den nordiske avtalemodellen. NFS har identifisert tre hovedutfordringer:

  • Det europeiske rettssystemet blir stadig mer komplekst.
  • Det har skjedd en forskyvning i balansen mellom lovgivning og kollektive avtaler.
  • Domstolene har fått økt betydning i arbeidsretten.

YS mener dette er relevant for norske myndigheter.

Ny kompetanseagenda for Europa

EU-Kommisjonen la før sommeren fram sitt forslag til en ny kompetansepolitisk agenda for Europa  Agendaen skal sikre at innbyggerne utvikler en god og sammensatt kompetanse, med mål om å øke sysselsetting, konkurransedyktighet og vekst i Europa.

YS mener at

  • Det er behov for utdanning av høy kvalitet på alle nivåer.
  • Også høyt utdannet arbeidskraft må være del av kompetanseagendaen.
  • Partene må involveres i arbeidet, både nasjonalt og på EU-nivå. Dette gjelder ikke minst arbeidet med en kompetansegaranti (Skills Guarantee), hvor det trengs samarbeid og tett kontakt med partene i arbeidslivet for å identifisere kompetansebehov, og i implementering av initiativer i agendaen.

Utstasjoneringsdirektivet

I EU-Kommisjonens utkast til revisjon av Utstasjoneringsdirektivet  legges det opp til et prinsipp om samme lønn i bred forstand for utstasjonerte arbeidstakere og lokalt ansatte arbeidstakere. Det er positivt. Derimot står det ikke klart i Kommisjonens utkast at retten til å forhandle og fastsette lønn er et nasjonalt anliggende, som når vi i Norge overlater lønnsdannelsen til forhandlinger mellom arbeidslivets parter.

Dette kan knyttes opp mot manges, inkludert enkelte europeiske fagforeningskollegaer, ønske om å innføre en europeisk minstelønn. YS og våre nordiske kollegaer mener at innføring av en lovfestet europeisk minstelønn vil utvanne og svekke den nordiske forhandlingsmodellen og gjøre lønnsfastsettelsen betydelig mindre fleksibel overfor endringer på arbeidsmarkedet.

For å beholde våre unike nordiske forutsetninger er det derfor viktig at Norden overfor EU holder fast ved at lønnsdannelsen er et nasjonalt anliggende og at norske myndigheter bruker de mulighetene de har til å påvirke behandlingen av Utstasjoneringsdirektivet slik at det norske trepartssamarbeidet ikke svekkes.

Ny kurs for Europa

Europa står overfor store økonomiske, sosiale og politiske utfordringene YS deler de europeiske arbeidslivspartenes ETUC, BusinessEurope, CEEP og UEAPME sitt syn på at utfordringer som: utilstrekkelig konkurranseevne, mangel på vekst og sysselsetting, migrasjon og sikkerhetsspørsmål, trenger europeiske løsninger.

Også Brexit, økt fremmedfrykt, hatkriminalitet, populisme, nasjonalisme, anti-europeiske følelser, isolasjonisme og proteksjonisme, koplet sammen med, eller på grunn av, økt mistillit til og misnøye med EU, EU-institusjoner og etablerte politiske partier er utfordrende

I denne forbindelse viser YS til noe av det arbeidet som gjøres i vår europeiske paraplyorganisasjon ETUC.

Etter finanskrisen i 2008 satte EU og europeiske nasjonalstater inn krisetiltak som blant annet omfattet kutt i lønninger, kutt i pensjoner, kutt i offentlige tilbud og svekkelse av kollektive forhandlinger.
YS mener dette ikke har fungert og at resultatene er sviktende tillit i befolkningen til EU-institusjoner og fremvekst av fremmedfrykt og nasjonalistiske holdninger og partier.

Det er en reell fare for at vi vil se flere konflikter, mer hat, økt nasjonalisme og økonomisk stagnasjon i Europa dersom ikke beslutningstakere i EU og nasjonalstatene snur om kursen og begynner å levere gode løsninger for Europas befolkning.

I likhet med europeisk fagbevegelse ønsker YS en ny kurs for Europa. Den nye kursen må være basert på blant annet økte investeringer i mennesker, sosial rettferdighet og etablering av kvalitetsjobber.

YS mener det er positivt at det påtroppende EU-formannskapet har som mål å fornye tilliten til EU-prosjektet i den europeiske befolkningen.

YS’ medlemskap i europeiske organisasjoner som ETUC, EUROCADRES og PERC gir Norge en viktig stemme inn i utviklingen av det europeiske samarbeidet.

 

YS-leder Jorunn Berland sammen med ETUCs generalsekretær Luca Visentini. Foto: Frode Sandberg
YS-leder Jorunn Berland sammen med ETUCs generalsekretær Luca Visentini. Foto: Frode Sandberg

ETUC (EFS – Europeiske Faglige Samorganisasjon)

ETUC (EFS – Europeiske Faglige Samorganisasjon) er en sammenslutning av hovedorganisasjoner i Europa. ETUC ble stiftet i 1973 for å være et felleseuropeisk talerør for arbeidstakere i Europa.

ETUC har som mål å sikre at EU ikke bare er et indre marked for varer og tjenester, men også et sosialt Europa, hvor et godt liv og velstand for arbeidstakere og deres familier skal være en like viktig prioritet.

YS har vært medlem av ETUC siden 2002.

  • Stiftet i 1973
  • 89 medlemsorganisasjoner fra 39 land
  • YS, LO og Unio norske medlemmer
  • 10 bransjeorganisasjoner
  • Representerer 45 millioner arbeidstakere
  • Forhandler med EU-Kommisjonen
  • Ledes av generalsekretær Luca Visentini (Italia)
  • Rudy de Leeuw er president 2015-2019
  • Har hovedkontor i Brussel

ETUC mener prinsippene om demokrati, sosial rettferdighet og menneskerettigheter («den sosiale dimensjonen») i Europa bør være et eksempel for andre land og regioner. Den europeiske sosiale modellen, i det minste før finanskrisen i 2008, hjalp Europa til å bli en velstående, konkurransedyktig region med høy levestandard.

I styremøtene og de faste komiteene i ETUC diskuteres dagsaktuelle saker vedrørende europeisk arbeidsliv, og det legges langsiktige strategier for hvordan europeisk fagbevegelse skal jobbe til det beste for arbeidstakere i Europa.

ETUCs ledelse har jevnlige møter og forhandlinger med EU, og deltar på halvårlige trepartstoppmøter, som er et forum for dialog mellom EU-institusjonene på ledernivå og partene i arbeidslivet på toppledernivå. YS deltar dermed direkte i påvirkningsarbeidet overfor EU-kommisjonen og Europaparlamentet, der mange beslutninger som også påvirker arbeidslivet i Norge fattes.

ETUCs arbeid følgero agendaen i EU. I 2016/2017 er disse temaene høyt på agendaen for europeisk fagbevegelse:

ETUC har også tilknyttet et forsknings- og opplæringsinstitutt ETUI – The European Trade Union Institute. På ETUIs hjemmesider finnes nyttig informasjon om europeisk arbeidsliv.

 

Det britiske folk fulgte ikke denne oppfordringen under folkeavstemmingen om EU i juni 2016. Foto: Frode Sandberg
Det britiske folk fulgte ikke denne oppfordringen under folkeavstemmingen om EU i juni 2016. Foto: Frode Sandberg

PERC (Pan European Regional Council)

PERC (Pan European Regional Council) er den regionale avdelingen av ITUC. Medlemsorganisasjonene i PERC er for en stor del de samme som i EFS, men med sterkere Øst- og sentral-Europeisk innslag. Foruten diskusjoner om og arbeid med aktuelle problemstillinger i regionen, er PERC også organisasjonen som står for de europeiske forberedelsene til den årlige arbeidslivskonferansen i Geneve (ILO-konferansen).

  • Stiftet 2007
  • 90 medlemsorganisasjoner fra 55 land
  • Over 85 millioner medlemmer
  • YS, LO og Unio rt norske medlemmer
  • Ledes av generalsekretær Luca Visentini (Italia)
  • Irakli Petriashvili (Georgia) er president 2015 – 2019
  • Har hovedkontor i ITUCs lokaler i Brussel

ETUCs generalsekretær har økt innsatsen i PERC siden han tiltrådte for et knapt år siden. Det samme har nordisk fagbevegelse, ved at en representant fra LO Sverige er en av åtte visepresidenter 2015 – 2019.

Gjennom deltakelse i nettverket PERC HTUR (Human and Trade Union Rights Network) deltar YS i kampanjer og viser støtte for kollegaer i land hvor det forekommer brudd på faglige rettigheter og menneskerettigheter.

YS-leder og internasjonal sekretær i YS representerer YS i PERCs eksekutivkomité, som møtes en gang per år. Videre avholdes generalforsamling hvert fjerde år.

EUROCADRES

EUROCADRES er en europeisk organisasjon for akademikere, ledere og funksjonærer i ledende stillinger. EUROCADRES er tilknyttet ETUC og er også anerkjent som forhandlingspart overfor EU. EUROCADRES er også særlig opptatt av (høyere) utdanning, forskning, kompetanse, mobilitet og intellektuelle eiendomsrettigheter.

  • Stiftet
  • Representerer om lag fem millioner arbeidstakere
  • YS og LO-forbundet FLT (Forbundet for Ledelse og Teknikk) er norske medlemmer
  • Har kontor i Brussel
  • Ledes av Martin Jefflén (Sverige)

YS har vært medlem av EUROCADRES siden 2005. YS’ internasjonale sekretær Frode Sandberg er Norges representant i organisasjonens styre for perioden 2013-2017.

EUROCADRES jobber delvis med saker som overlapper med ETUC, og har i tillegg egne områder som supplerer ETUCs arbeid. Et eksempel på dette er et initiativ EUROCADRES tok høsten 2016 om å styrke beskyttelsen av varslere i EU. EUROCADRES har også bidratt til å sette psykososial helse høyt på dagsorden i EU.

I tillegg til lobby- og påvirkningsarbeid overfor europeiske politikere og andre relevante miljøer, foregår mye av aktiviteten i EUROCADRES gjennom EU-finansierte prosjekter, temaseminarer og konferanser.

Styret møtes fire ganger per år, og har generalforsamling og årskonferanse i slutten av november hvert år.

EFTA KK (EFTAs Konsultative Komite)

I EFTA KK (EFTAs Konsultative Komite) har partene i arbeidslivet kontakt med blant annet norske myndigheter, ledelsen i EFTA-institusjoner og politisk og administrativ ledelse med ansvar for europapolitikk i EFTA.

På møter i EFTA KK diskuteres blant annet EØS-spørsmål, utviklingen av EØS-avtalen, frihandelsavtaler og EUs indre marked. Komiteen møter også ambassadørene til EU og ministrene med ansvar for EFTA-saker i medlemslandene og gir uttrykk for partenes syn på aktuelle saker.

Målet for EFTAs konsultative komité kan deles inn i tre hovedområder:

  • Ta del i utformingen av EFTAs og EØS sin agenda og påvirke politikken på de områdene som påvirker arbeidslivet.
  • Være et forum for dialog mellom partene i arbeidslivet fra alle EFTA-land, og en link til partene i arbeidslivet i EU og tiltredelseslandene til EU.
  • Øke bevisstheten om de sosiale og økonomiske aspekter ved EFTAs frihandelsavtaler og EØS, samt rollen til partene i arbeidslivet.

I 2016/2017 jobber EFTA KK med blant annet disse sakene:

EFTA KK har seks representanter fra Norge; tre fra arbeidstakersiden og tre fra arbeidsgiversiden. Representasjonen i EFTA KK danner ofte også utgangspunkt for deltakelse i andre organisasjoner, komiteer og lignende i regi av norske myndigheter.

Sektoransvarlig Christopher Navelsaker er YS’ representant i EFTAs Konsultative Komité, med internasjonal sekretær Frode Sandberg som vararepresentant. I perioden 2017 – 2019 er Christopher 1. visepresident i komiteen.

Frode Sandberg

Internasjonal sekretær