Globalt

Det globale arbeidslivet har mange store utfordringer. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, særlig blant unge, den økonomiske veksten er for langsom. Og vi står overfor store endringer i arbeidslivet på grunn av klimaendringene, digitalisering og plattformøkonomi.

De alvorligste bruddene på ILOs konvensjoner behandles på den årlige ILO-konferansen. Foto: Frode Sandberg

Frode Sandberg

Internasjonal sekretær

Foto: Frode Sandberg

Finanskrisen i 2008 satt store og negative spor globalt, og verdensøkonomien er fortsatt langt fra stabil. Den økonomiske oppgangen lar vente på seg i en rekke regioner og land, og den langsomme økonomiske veksten gjør det vanskelig å gjøre noe med den høye arbeidsledigheten mange steder.

Ulikhetene i verden vokser, og arbeidstakeres rettigheter har blitt betydelig svekket. Dette gjelder i særlig grad retten til å organisere seg, og til å gjennomføre kollektive forhandlinger. Arbeidsforholdene for mange arbeidstakere forverres, det er økte forskjeller mellom kjønnene og den sosiale beskyttelsen svekkes for mange mennesker. Hovedårsakene til dette er jakt på profitt, økt makt til multinasjonale selskaper og endringer i arbeidstakeres ansettelsesforhold.

FN-rapporten The Rights to Freedom of Peaceful Assembly and of Association in the Workplace fra 2016 gir eksempler på brudd på grunnleggende rettigheter i mer enn 50 land. Dette omfatter alt fra fagforeningsknusing, manglende nasjonal lovgivning til drap på fagforeningsledere.

Til sammen utgjør disse utviklingstrekkene betydelige sysslesettingsmessige og sosiale utfordringer.

YS’ internasjonale arbeid globalt skjer hovedsakelig gjennom de tre organisasjonene ITUC (International Trade Union ConfederationILO (International Labour Organisation)  og TUAC (Trade Union Advisory Committee)

I tillegg kommer YS eget solidaritetsarbeid i det sørlige Afrika.

 

YS-delegasjonen under ITUC-kongressen i 2014. Foto: Frode Sandberg
YS-delegasjonen under ITUC-kongressen i 2014. Foto: Frode Sandberg

ITUC (International Trade Union Confederation)

ITUC (IFS – Internasjonale Faglige Samorganisasjon) er en global paraplyorganisasjon der hovedorganisasjoner kan være medlemmer.

  • Stiftet i 2006
  • 333 medlemsorganisasjoner i 162 land
  • Totalt 180 millioner medlemmer
  • YS, LO og Unio er norske medlemmer
  • Ledes av generalsekretær Sharan Burrow (Australia)
  • Har hovedkontor i Brussel

ITUCs primære oppgave er å fremme og forsvare arbeidstakeres rettigheter og interesser. Dette gjøres gjennom internasjonalt samarbeid mellom fagforeninger, globale kampanjer og påvirkningsarbeid overfor globale institusjoner.

De viktigste arbeidsområdene for ITUC inkluderer:

  • Fagforeningsrettigheter og menneskerettigheter
  • Økonomi
  • Samfunn og arbeidsliv
  • Likestilling og ikke-diskriminering
  • Internasjonal solidaritet

YS har vært medlem av ITUC (den gang ICFTU – International Confederation of Free Trade Unions) siden 2002. YS deltar på organisasjonens kongress hvert fjerde år og generalforsamlingen, ved politisk og faglig ledelse og internasjonal sekretær. I tillegg representerer klimarådgiver i YS-sekretariatet YS i organisasjonens klimagruppe.

Det daglige arbeidet med ITUC-spørsmål består for en stor del av deltakelse i kampanjer og appeller til støtte for fagforeningskollegaer verden over. Internasjonal sekretær Frode Sandberg er YS’ kontaktperson for ITUC.

Kampanjen "Re-run the vote" protesterer mot arbeidsforholdene for migrantarbeidere foran fotball-VM i Qatar i 2022. Foto: Frode Sandberg
Kampanjen «Re-run the vote» protesterer mot arbeidsforholdene for migrantarbeidere foran fotball-VM i Qatar i 2022. Foto: Frode Sandberg

ILO (International Labour Organisation)

FN opprettet ILO (International Labour Organisation) i 1919. Hensikten var å fremme sosial rettferdighet og å jobbe for arbeider- og menneskerettigheter, gjennom internasjonale konvensjoner om blant annet arbeidsrett og arbeidervern.

  • Opprettet i 1919
  • Har hovedkontor i Genève
  • Ledes av Guy Ryder (Storbritannia), som tidligere var generalsekretær i ITUC
  • Samler myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere fra 187 land

ILO er en av FNs fire pilarer og det eneste trepartssammensatte organet i FN. Det betyr at både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere er representert i ILO. Sammen skal de tre partene fremme rettigheter i arbeidslivet, jobbe for anstendige jobbmuligheter for alle, forbedre den sosiale beskyttelsen og styrke dialogen om arbeidslivsrelaterte spørsmål.

Fram mot ILOs hundreårsjubileum i 2019 har ILO satt i gang et flerårig arbeid med «The Future of Work» Arbeidet skal kulminere på hundreårsmarkeringen. Bakgrunnen er at arbeidslivet gjennomgår store forandringer, og dette initiativet skal sørge for at vi bedre forstår og kan tilpasse oss disse endringene. Et viktig mål er å intensivere innsatsen for sosial rettferdighet.

Som ledd i «The Future of Work-initiativet» skal Norge, som formannskapsland i Nordisk Ministerråd (NMR), være vertskap for en Nordisk-Baltisk konferanse om digitalisering i 2017.

Dette er ILOs åtte kjernekonvensjoner

De åtte kjernekonvensjonene i ILO brukes ofte som minstekrav, referanse og mål for forhold i arbeidslivet verden over. Når et land ratifiserer en konvensjon forplikter landet seg til å etterleve innholdet i konvensjonene, samtidig som landet aksepterer at ILO overvåker etterlevelsen gjennom sitt kontrollsystem. Når grunnleggende rettigheter i arbeidslivet brytes vises det gjerne til at forholdene, eller det som gjøres, er i strid med ILO-konvensjoner.

Minstekravene er forhandlet fram og avtalt mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere, og har dermed høy legitimitet.

De alvorligste bruddene på ILO-konvensjoner behandles på den årlige ILO-konferansen.

ILOs åtte kjerne konvensjoner kan deles inn i fire hovedkategorier

  1. Forbud mot barnearbeid:
    Konvensjon nr. 138 om minstealder for adgang til sysselsetting
    Konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid
  2. Organisasjonsfrihet
    Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten
    Konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger
  3. Forbud mot diskriminering
    Konvensjon nr. 100 om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi
    Konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke
  4. Forbud mot tvangsarbeid
    Konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid
    Konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid
Bulgarsk fagbevegelse i akjson under ITUC-kongressen i 2014. Foto: Frode Sandberg
Bulgarsk fagbevegelse i aksjon under ITUC-kongressen i 2014. Foto: Frode Sandberg

Dette er ILOs agenda om anstendig arbeid

ILOs agenda om anstendig arbeid (Decent Work Agenda)  brukes ofte som referanse og mål for arbeidslivet verden over.

Anstendig arbeid kan sies å være selve grunnsteinen i ILO. I tillegg til at arbeid gir inntekt, kan det åpne for bredere sosial og økonomisk fremgang, styrke individer, deres familier og lokalsamfunn. Men da må også arbeidet være anstendig.

ILOs arbeid mot et anstendig arbeid for alle følges opp gjennom fire strategiske målsetninger:

  • Økt sysselsetting
  • Styrke arbeidstakers rettigheter
  • Sosial beskyttelse
  • Sosial dialog

Anstendig arbeid og inkluderende vekst er også et av de viktige målene i FNs bærekraftmål, hvor anstendig arbeid er beskrevet som:

  • Arbeid som er produktivt
  • Arbeid som gir en rettferdig inntekt
  • Sikkerhet på arbeidsplassen
  • Sosial beskyttelse til familier

Allerede i 2008 lanserte Norge, som første land, vår egen nasjonale strategi for et anstendig arbeidsliv.

Norges anstendig arbeid-strategi inneholder sju punkter

  • Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt.
  • Norges politikk overfor ILO gis et løft.
  • Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistandspolitikken.
  • Norge skal være en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår (”Decent Work”) også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner.
  • Ivaretakelse av arbeidstaker- rettigheter i andre land skal være et viktig element i regjeringens nærings- politikk og i politikken for å bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar.
  • Det settes inn en særlig innsats for å styrke kontroll med og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder.
  • Norske erfaringer utnyttes for å forbedre arbeidsmiljøovervåkningen i andre land.

Den årlige ILO-konferansen i Genève

På den årlige arbeidslivskonferansen i Genève (ILO-konferansen) samles representanter fra hele verden for å forhandle frem og overvåke etterlevelse av konvensjoner som skal sette standarder for arbeidslivet. På konferansen vedtas også anbefalinger og veiledninger knyttet til aktuelle konvensjoner og utviklingstrekk i arbeidslivet.

På arbeidslivskonferansen i 2017 (5. – 16. juni) skal følgende temaer behandles:

  • Applikasjonskomitéen (overvåking av etterlevelse av ILO-konvensjoner)
  • Anstendig sysselsetting fra krig til fred
  • Grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (Oppfølging av Social Justice Declaration)
  • Arbeidsmigrasjon

ACTRAV (Bureau for Workers’ activities)

ACTRAV (Bureau for Workers’ activities) er ILOs avdeling for arbeidstakersiden. Blant ACTRAVs hovedoppgaver er å sikre at arbeidstakerorganisasjonenes synspunkter blir tatt hensyn til i ILOs politikkutforming og arbeid. Per november 2016 jobber det én norsk ekspert i ACTRAV.

ACTRAVs motpart på arbeidsgiversiden er ACTEMP (Bureau for Employers activities).

ILO-komiteen

Den norske ILO-komiteen er sammensatt av representanter fra myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Komiteens viktigste oppgave er å drøfte saker som følger av Norges medlemskap i ILO, herunder forberede den årlige ILO-konferansen i Genève. Forberedelser til ILO-konferansen skjer også partsvis, dvs. på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, på nordisk nivå.

Dag Bjørnar Jonsrud, sektoransvarlig for YS Kommune og YS Spekter, representerer YS i den norske ILO-komiteen, deltar i forhandlingene på ILO-konferansen og representerer YS i nordisk ILO-arbeid. Internasjonal sekretær Frode Sandberg er vararepresentant.

Genèveskolen

Genèveskolen (Den Nordiske Folkehøyskolen i Genève) startet opp i 1931. Genèveskolen har som formål å øke kunnskapen om og forståelsen for nordisk samarbeid, globalisering og internasjonalisering.

Kurset har deltakere fra de nordiske landene og arrangeres hvert år i tilknytning til ILOs arbeidskonferanse i Genève i mai/juni. Ettersom deltakerne på Genèveskolen følger komitéarbeidet på konferansen, får de et unikt innblikk i hvordan konvensjoner blir til.

Målgruppene for Genèveskolen er særlig tillitsvalgte som er aktive i internasjonalt arbeid eller involvert i globaliseringsspørsmål. Yngre tillitsvalgte prioriteres der hvor det er mulig.

FN-sambandet

I Norge står FN-sambandet  for mye av informasjonen om og fra ILO. Foruten å informere om FN og FNs arbeid, skal FN-sambandet også:

  • Skape interesse for, og debatt om, FN og internasjonale spørsmål
  • Øke forståelsen for årsaker og sammenhenger i internasjonal politikk
  • Bidra til positive holdninger til solidaritet og internasjonalt forpliktende samarbeid

Over 60 landsdekkende organisasjoner, deriblant YS, er medlem av FN-sambandet.

YS-leder Jorunn Berland sammen med Richard Trumka, leder i TUAC og AFLCIO (USA). Foto: Frode Sandberg
YS-leder Jorunn Berland sammen med Richard Trumka, leder i TUAC og AFLCIO (USA). Foto: Frode Sandberg

TUAC (Trade Union Advisory Committee to the OECD)

TUAC er fagbevegelsens rådgivende organ til OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Det er i hovedsak er samfunnsøkonomiske forhold med vekt på makroøkonomisk utvikling og overnasjonalt samarbeid som dominerer TUACs dagsorden.

  • Består av hovedorganisasjoner fra 31 OECD-land.
  • 59 medlemsorganisasjoner med til sammen 66 millioner medlemmer
  • YS, LO og Unio er norske medlemmer
  • Ledes av generalsekretær John Evans
  • Har hovedkontor i Paris

Gjennom TUAC deltar YS i forberedelser til G-20-møter, det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

TUAC er også, sammen med ITUC, ansvarlig for å koordinere fagforeningenes innspill til de økonomiske toppmøtene og sysselsettingskonferansene i G7 (Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada). G7-landene møtes årlig for å diskutere spørsmål som global økonomisk styring, internasjonal sikkerhet og energipolitikk.

Et annet viktig arbeid TUAC gjør er å bidra til utvikling og «gjennomføring» av OECDS retningslinjer for multinasjonale selskaper. Her bidrar NFS ved å støtte prosjekter som skal gjøre retningslinjene både mer kjent og mer brukt.

YS-leder Jorunn Berland er en av tre visepresidenter i TUAC for perioden 2016 – 2020.

CWC (Council of Workers’ Capital)

CWC  er en sammenslutning av og for representanter for internasjonal fagbevegelse. CWC møtes årlig for å dele informasjon og utvikle strategier for felles innsats innen arbeiderkapital, herunder områder som opplæring og skolering av representanter i styrene til pensjonsfond, ledelse i bedrifts- og finansmarkedet, aksjeholderaktiviteter og økonomisk rettede investeringer.

  • Etablert i 1999
  • 200 medlemsorganisasjoner fra 25 land

CWC møtes til plenumsmøte en gang per år. Mellom plenumsmøtene jobber ekspertgrupper på spesifikke temaer. Hver arbeidsgruppe definerer sitt eget arbeidsprogram, som kan inkludere forskning, spesielle kampanjer, informasjonsutveksling eller andre aktiviteter.

CWC ble etablert i 1999, blant annet på initiativ fra LO Sverige. CWCs mandat ble i sin tid vedtatt av styret i ICFTU (International Confederation of Free Trade Unions, nå ITUC – Internasjonale Faglige Samorganisasjon).

I dag ledes CWC av Coen van der Veer fra nederlandske FNV. CWCs sekretaraiat er plassert i Shareholder Association for Research and Education (SHARE), som er en non-profitt organisasjon med kontor i Vancouver, Canada. SHARE har nære band til canadisk fagbevegelse.

Norge er av betydning for CWC på grunn av oljefondets rolle som stor global investor. I tillegg er norske statlige eller delvis statlige virksomheter interessante. Statoils engasjement i oljesandprosjekter i Canada er en av de investeringer som CWC følger

CWCs leder rapporterer om CWCs aktiviteter til IFS’ generalforramling, Council of Global Unions og TUACs plenarium.

Sjeføkonom Helle Stensbak og internasjonal sekretær Frode Sandberg er YS’ kontaktpersoner for CWC.

Frode Sandberg

Internasjonal sekretær