Revidert nasjonalbudsjett: YS krever sterkere tiltak

– Det reviderte nasjonalbudsjettet svarer ikke godt nok på utfordringene norsk økonomi står overfor. Vi etterlyser et sterkere satsing på arbeid og sysselsetting, sier YS-leder Erik Kollerud.

Collage/montasje av stabler med norske mynter og en nedadgående pil foran et oversiktsbilde av Oslo sentrum.
Koronapandemien og nedstengingen av norsk økonomi; Den nåværende lavkonjunkturen vil trolig vedvare i flere år. Illustrasjon: NTB/Scanpix

12. mai la Regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Stortinget.

Revidert nasjonalbudsjett beskriver endringer som har skjedd etter at regjeringen la frem statsbudsjettet i oktober året før. Regeringen legger frem forslag til endringer i bevilgninger og skatt på bakgrunn av dette.

I år er koronakrisen altoverskyggende. Den har ført til store fall i sysselsettingen og aktivitetsnivået i økonomien vår. Årets reviderte nasjonalbudsjett blir derfor et av de viktigste noensinne.

YS’ mener den økonomiske politikken skal støtte opp om aktivitet

YS har tidligere levert innspill til hvilke endringer vi ønsker for den økonomiske politikken og i statsbudsjettet for i år.  

– Det reviderte budsjettet svarer ikke godt nok på utfordringene norsk økonomi står overfor. Vi etterlyser et sterkere satsing på arbeid og sysselsetting, sier YS-leder Erik Kollerud

– Den viktigste oppgaven er å sikre at de arbeidsledige og permitterte får sikret inntekten sin. En bør nå benytte anledningen til å øke ytelsene overfor de som er permittert. Arbeidtakere rammet av samfunnets nedstengning burde fått full lønn frem til sommeren, mener Kollerud.

YS’ fokus er at den økonomiske politikken skal støtte opp om aktivitet og at handlingsrommet som oppstår i kjølvannet av denne krisen brukes godt til kompetanseheving, teknologisk utvikling og omstilling.

Regjeringen utsetter tiltak for kompetanse og omstilling og tiltak for å få ledige og permitterte tilbake i arbeid til proposisjonen som kommer i månedsskiftet mai/juni.

– Det er skuffende. Regjeringen kunne med fordel ha lansert en strategi for å få bukt med ledighetstallene allerede nå. Jeg er bekymret for at ledigheten skal bite seg fast, og at mange skal velge å forlate arbeidsstyrken for tidlig. Lønnstilskudd kunne for eksempel ha ført til at mange permitterte kunne vært i aktivitet. Da ville faren for utstøting fra arbeidslivet blitt mindre.   

– Samtidig gjøres det for lite for å skape nye jobber. Bedriftene kunne fått mer å gjøre med styrket kommuneøkonomi og statlige tiltak for vedlikehold og investeringer, sier Kollerud.

Stor avstand mellom ekstrabevilgningene og behovet til kommunene

Kommunene opplever store ekstrautgifter og tap av skatteinntekter i forbindelse med koronakrisen. Det gir direkte utslag i dårligere tjenester til innbyggerne.

– Det er er stor avstand mellom ekstrabevilgningene fra Regjeringen og behovet kommunene har meldt inn. Kommunenes tap må kompenseres fullt ut og Stortinget må gi garanti for at faktiske merutgifter og inntektstap vil bli dekket, sier Kollerud.

Regjeringen har tatt initiativet til å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for sektoren.

– Det er positivt og YS bidrar gjerne i dette arbeidet, men for kommunesektoren er det for sent å vente til april 2021 med garantier for midler de faktisk trenger i 2020. En slik garanti forventer vi at Regjeringen gir allerede nå, sier Kollerud.

YS er glad for at Regjeringen nå bevilger ytterligere 1,5 milliarder kroner for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtrafikken. Om dette er tilstrekkelig gjenstår å se, all den tid strenge, nasjonale smittetiltak berører kollektivselskapene mest.

Ikke nok studieplasser til å møte økningen i antall søkere

Koronakrisen vil føre til at kravene til omstilling i arbeidslivet øker ytterligere. Mange ansatte vil trenge påfyll for å finne en ny plass i arbeidslivet. YS har derfor tatt til orde for en kraftig satsing på kompetansefeltet. Blant annet gjennom etableringen av et kollektivt kompetasefond, tilstrekkelig med studieplasser og bedre tilgang på korte opplæringsløp.  

Regjeringen svarer i revidert nasjonalbudsjett med å øke antallet studieplasser innen høyskoler/universitet og fagskole med henholdsvis 4000 og 1000.

– Det er positivt at antallet studieplasser øker, men 5000 plasser er ikke nok til å møte økningen i antallet søkere fra i fjor til år, som er på 12 000, påpeker YS-lederen.

Regjeringen sier også at de vil vurdere tiltak rettet mot videregående opplæring og kompetansetiltak for ansatte i særlig utsatte bransjer, frem mot den neste fasen av håndteringen av virusutbruddet. 

– Det blir særlig viktig å se på bransjer som er hardt rammet av permitteringer og arbeidsledighet. Vi forventer at partene blir involvert i de videre prioriteringer, sier Kollerud. 

Foreslår 80 millioner til hjemmeundervisning og 60 millioner til digitale læremidler

Regjeringen foreslår å bevilge 80 millionar kroner til å bedre hjemmeundervisning og 60 millioner til innkjøp av digitale læremiddelv til kommunene.

– Dette er et bra løft for å bygge videre på de erfaringer som er gjort under koronakrisen i grunnopplæringen, sier YS-lederen.

Sammen med koronakrisen har vi fått en egen oljepriskrise

Sammen med koronakrisen har vi fått en egen oljepriskrise. Som i 2015 og 2016 er det behov for tiltak for å ta vare på kompetanse og arbeidstakere i olje- og gasssektoren og å hjelpe næringen videre over i den grønne omstillingen.

Skattetiltakene for petroleumssektoren ser ikke ut til å være tilstrekkelige til å kunne skape aktivitet. YS  ber derfor Stortinget søke å forbedre Regjeringens forslag til skatteutsettende tiltak.

Helse- og velferdssektoren må styrkes

Koronakrisen har vist oss at dagens grunnbemanning i helsesektoren ikke er tilstrekkelig. Økt grunnbemanning vil sikre kvalitet og kontinuitet i tjenestene. I tillegg er dette også et viktig smittevern- og beredskapstiltak i seg selv. 

Regjeringen foreslår å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner knyttet til virusutbruddet. YS er opptatt av at Regjeringen må garantere at sykehusene får dekket økte kostnader som følge av virusutbruddet, men også at  de garanteres midler til at pasientbehandlingen forøvrig trappes opp igjen til mer normal pasientbehandling samtidig som beredskapsplanlegging, bemanningssituasjonen og smittevernhensyn ivaretas. 

YS er bekymret for manglende trening og opplæring på beredskap og smittevern, og savner at en styrking av dette ikke ser ut til å være prioritet i revdiert nasjonalbudsjett.

– Vi forventer at dette blir en viktig del av av det videre arbeidet med åpne opp økonomien og at det settes av midler i budsjettet for 2021, sier YS-lederen.

– Bra at budsjettet til NAV styrkes med 700 millioner

Det høye antallet dagpengesøknader de siste ukene har påført NAV betydelige restanser, blant annet i EØS-saken. Med utsikter til høy arbeidsledighet i flere år fremover vil mange trenge bistand fra NAV, i form av oppfølging, avklaring og arbeidsmarkedstiltak. Sykmeldte vil også kreve mer oppfølging framover.

Derfor mener YS det er bra at Arbeids – og velferdsdirektoratet (NAV) har fått en styrking av driftsbudsjettet på 700 millioner kroner.

 YS er imot flere av Regjeringens omdisponeringer i bistandsbudsjettet

Det er positivt at rammen for utviklingsbudsjettet opprettholdes og at Regjeringen gir en halv milliard kroner ekstra til helsetiltak, men for mange utviklingsland er koronapandemien en økonomisk krise, der millioner mennesker blir arbeidsledige.

– YS er imot flere av Regjeringens kutt, for eksempel i støtten til utdanning og næringsutvikling. Vi ber Stortinget omprioritere og øke bevilgningene til prosjekter som skaper arbeidsplasser, styrker utdanning og støtter det viktige arbeidet som fagbevegelsen gjør i utviklingsland, sier Erik Kollerud.

YS har krevd at fagforeningsfradraget økes, men dette står fortsatt uendret

– Å øke skattefradraget for fagforeningskontingenten ville vært et viktig ledd i arbeidet for å styrke det organiserte arbeidslivet og organisasjonsgraden, sier Kollerud.

– Denne krisen har tydelig demonstrert hvor viktig det er å ha et godt trepartssamarbeid og et organisert arbeidsliv. Det har stor betydning for hele samfunnet at arbeidslivet har sterke parter og høy organisasjonsgrad.

– Organisasjonene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har tatt samfunnsansvar. Fagforeningene har bistått både egne medlemmer og uorganiserte arbeidstakere. Derfor er det skuffende at fagforeningsfradraget fortsatt står urørt etter så mange år, understreker YS-lederen.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?