Hvorfor forhandler vi pensjonen din nå?

Hvorfor forhandler vi offentlig tjenestepensjon nå? Har vi ikke en god nok pensjon? Svaret på det er dessverre nei. Her kan du lese hvorfor.

Partene rundt bordet hos arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ved oppstarten av forhandlingene om offentlig tjenestepensjon. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Siv Bjelland

Journalist

Folk flest er kanskje ikke klar over at dagens tjenestepensjon i offentlig sektor vil bli for dårlig for mange.

Garantien på 66 prosent av sluttlønnen i samlet årlig pensjon ved 67 år gjelder bare til og med de som er født i 1958. Yngre årskull får full effekt av levealdersjusteringen. De må enten jobbe mye lengre, eller akseptere et varig lavere nivå på pensjonen om de slutter å jobbe ved 67 år.

Derfor forhandles det nå om ny pensjonsordning.

Før jul i fjor inngikk YS en avtale med regjeringen og de øvrige partene i arbeidslivet om å jobbe videre med offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor.

Forhandlingene om pensjon er nå i gang. Målet er at de skal sluttføres før lønnsoppgjøret starter. Fristen er satt 2. mars.

Hva er offentlig tjenestepensjon?

Tjenestepensjon får du gjennom tilsettingsforhold hos en arbeidsgiver. I offentlig sektor er det slik at tjenestepensjonen i dag blir samordnet med folketrygden. Du får en samlet årlig pensjon på 66 prosent av sluttlønnen før levealdersjustering ved 67 år, etter 30 år i ordningen. Desto mer en får fra folketrygden, desto mindre får en fra tjenestepensjonen.

For årskull født i 1958 og tidligere er det gitt «individuell garanti» for at årlig alderspensjon samlet ikke blir mindre enn 66 prosent av sluttlønn.

Offentlig tjenestepensjon har du enten gjennom Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK), Oslo Pensjonsforsikring, PKH eller kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Hvem forhandler?

Avtaleforhandlingene ledes av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. De fire hovedorganisasjonene: YS, LO, Unio, og Akademikerne. KS og Spekter er også parter i forhandlingene.

Hva forhandles det om?

Oppgaven er først og fremst å bli enige om ny alderspensjon og AFP-ordning for offentlig sektor. Det må avtales framtidsrettede vilkår for de årskullene som kommer inn på den nye ordningen.
For de som ikke har så lenge igjen til pensjonsalder må det lages gode overgangsordninger.

Hvorfor forhandles det?

Pensjonsordningene i offentlig sektor har gitt offentlig ansatte en brutto alderspensjon fra 67 år, med en garanti om 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon før levealdersjustering.

Dagens AFP i offentlig sektor gir mulighet til å gå av allerede fra 62 år. Fra 65 til 67 år er alle sikret 66 prosent av lønna i årlig pensjon, hvis man har full opptjening i ordningen. Fra 67 år går man ned på en garanti på 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon før levealdersjustering

Ikke sikret 66 prosent av sluttlønna i årlig pensjon

Før var du som hadde en offentlig tjenestepensjonsordning garantert 66 prosent av sluttlønna i årlig pensjon, dersom du hadde 30 år i ordningen i full stilling. Flere runder med innstramminger har forandret på dette. Blant annet innføring av levealdersjustering, svakere regulering av pensjonen etter at man blir pensjonist og lovendringer. Slik pensjonsgaranti har ikke generasjonene født fra slutten av 50-tallet og senere.

Uten ny avtale vil det bli langt mindre utbetalt i pensjon fra 67 år for hvert årskull framover. Den eneste muligheten til å bøte på dette er å jobbe etter 67 år opp til en oppfyller 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon, i sum av folketrygd og tjenestepensjon.

Hvorfor må noe gjøres med offentlig tjenestepensjon?

Det er flere grunner til at offentlig tjenestepensjon må endres for årskullene født fra slutten av 50-tallet og senere.

I tillegg til at Stortinget har strammet inn ytterligere i regelverket for offentlig tjenestepensjon etter 2009, kan du lese videre her om hva som er de viktigste grunnene til dette:

Innføring av levealdersjustering

Offentlige tjenestepensjoner skal fra 2011 levealdersjusteres på samme måte som folketrygden. Det betyr at den samlede opptjente pensjonsbeholdningen skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve fra den alderen pensjonen tas ut.

Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder.

Dette gjør at alle årskull får samme forventede samlet pensjon gjennom livet.

Konsekvenser av levealdersjustering

Alle som er født til og med 1958 har fått en individuell garanti, som betyr at de er sikret en samlet årlig pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønnen. For disse årskullene motvirker denne garantien levealdersjusteringen ut over å trekke ned til 66 prosent av sluttlønn ved 67 år.

For yngre årskull er det slik at ettersom levealderen for de ulike årskullene øker, blir den årlige pensjonen lavere for samme alder. En som er født i 1988 må jobbe til hun er 72 år og tre måneder for å oppnå garantien på 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon.

Går hun av når hun er 67 år er hun garantert 66 prosent av sluttlønnen i årlig pensjon før levealdersjustering. Dette utgjør 52 prosent av sluttlønnen årlig, etter levealdersjustering.
Å få drøyt halve lønnen i årlig pensjon er en av de dramatiske konsekvensene av levealdersjusteringen om hun altså velger å slutte i arbeid ved samme alder som sin bestemor født i 1943.

For å kompensere for levealdersjusteringen må du da jobbe lengre. For å sikre 66 prosent i årlig pensjon kan de som er født senere jobbe etter fylte 67 år.

Uheldig effekt av dagens samordningsregler

Dagens offentlige tjenestepensjon er en brutto sluttlønnsordning. Den samordnes med folketrygden. Den som får mer fra folketrygden, vil få mindre utbetalt fra tjenestepensjonen. Dette kan gjøre at de som jobber lenge til slutt ikke har rett på noe fra tjenestepensjonsordningen. Det gjelder selv om ansatte har betalt inn egenandel hele arbeidslivet. Det kan oppleves som svært urettferdig.

Ordne opp i problemet med nullpensjonister

Mange arbeidstakere som har betalt inn to prosent av lønnen sin i innskudd til tjenestepensjonsordningen risikerer å ikke få en krone tilbake i tjenestepensjon med dagens ordning.

Det er fordi pensjonen fra folketrygden allerede sikrer dem et nivå på 66 prosent i årlig pensjon. Dette er taket for hva man kan få i pensjon med en bruttoordning.

Har du lav inntekt eller jobber deltid, er det stor sjanse for at du er blant de som får hele pensjonen fra folketrygden. Da kan du ende opp som nullpensjonist fra tjenestepensjonsordningen.

Å jobbe videre etter 67 år gir risiko for nullpensjon

Også de som står i arbeid etter at de har fylt 67 år kan ende opp som nullpensjonister i tjenestepensjonsordningen.

De risikerer å få all pensjon fra folketrygden, og ingen pensjon fra tjenestepensjonsordningen om de fortsetter å jobbe etter at de har oppnådd 66 prosent i årlig pensjon fra tjenestepensjonen og folketrygden samlet.

I verste fall kan de også risikere å ende opp med lavere samlet pensjon jo lenger de fortsetter å jobbe. Årsaken ligger i samordningsreglene, vedtatt av Stortinget.

Regulering av pensjoner under utbetaling

Dagens offentlige tjenestepensjon har en rekke andre utfordringer.

Fra 2011 ble det bestemt at pensjonen til pensjonister i offentlig tjenestepensjon ikke lenger skulle reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet, men med lønnsvekst minus 0,75 prosent som i folketrygden. Dette betyr at den årlige pensjonen stiger saktere enn den gjorde da du var yrkesaktiv. Så lenge du er i arbeid reguleres den oppsatte pensjonen din med lønnsveksten.

Særaldersgrenser

Levealdersjusteringen slår også negativt ut for grupper med særaldersgrense. Dette gjelder grupper med særaldersgrense på 60 og 65 år. Disse kan gå av tre år før særaldersgrensen, hvis vilkårene etter den såkalte 85-årsregelen er oppfylt.

Etter dagens tjenestepensjonsordning vil alle med særaldersgrense være sikret 66 prosent av sluttlønnen i årlig særalderspensjon, fra de går av med særaldersgrense og frem til 67 år.

På grunn av levealdersjusteringen vil kullene som er født fra slutten av 50-tallet og senere falle ned på et lavere nivå enn 66 prosent i samlet årlig pensjon fra 67 år. Jo senere årskull, desto lavere nivå.

For ansatte med særaldersgrense er det lite sannsynlig å skulle være tilbake i arbeid igjen fra 67 år, for så å kunne opparbeide seg pensjonsrettigheter opp til 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon.

Dagens særaldersgrenser innebærer en rett og plikt til å fratre ved aldersgrensen for stillingen, gitt at man har full opptjening. Det sier seg selv at det ikke bare vil være vanskelig for en med særaldersgrense å gå tilbake i stilling etter 67 år, men også umulig.

Personer som ikke har en individuell garanti og er i stillinger med særaldersgrense vil dermed ikke ha mulighet til å komme opp på et nivå på 66 prosent i livsvarig årlig pensjon etter fylte 67 år.

AFP i offentlig sektor blir mindre verdt

AFP-ordningene i offentlig og privat sektor er svært forskjellige. I privat sektor er AFP et livsvarig tillegg til folketrygden. AFP i offentlig sektor er en reell førtidspensjoneringsordning til personer som går av tidlig.

Den offentlige AFP-ordningen ble i sin tid innført for å sikre de som ikke orket å jobbe lenge en pensjon å leve av.

AFP fra 62 til 65 år gir pensjon tilsvarende det du har rett til fra folketrygden fra 67 år, pluss et AFP-tillegg på 1 700 kroner i måneden.

Det er ikke alle som har mulighet til å gå av med AFP fra 62 år, fordi de har hatt lav inntekt og/eller har jobbet mye deltid. De må i så fall jobbe lengre.

For aldersgruppa 65 til 67 år er AFP en del av tjenestepensjonsordningen. I dag er AFP i årene 65 til 67 på 66 prosent av sluttlønnen i årlig pensjon, hvis du har full opptjening på 30 år og har hatt heltidsstilling alle årene.

AFP-pensjonen blir ikke levealdersjustert, og du «spiser» ikke av pensjonsformuen ved å benytte deg av AFP. Du får heller ikke verdien av AFP tillagt din årlige pensjon senere, om du ikke har benyttet retten til AFP mellom 62 og 67 år.

De som har benyttet AFP vil fra 67 år gå over på ordinær alderspensjon. Da vil pensjonsnivået for de som er født fra og med 1959 gå ned som følge av levealdersjustering. Færre og færre vil dermed ha råd til å ta ut dagens AFP. På sikt vil vi risikere at ordningen ikke blir brukt og pengene vil bli «borte».

Klare med rapport om offentlig sektor

Hva kan vi vente oss av en ny ordning?

I rapporten «Ny tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor» er hovedelementene i en mulig fremtidig pensjonsløsning beskrevet. Dette er ikke en avtale, men en rapport der partene beskriver mulige hovedelementer i en fremtidig pensjonsløsning.

Her heter det at arbeidsgruppen legger til grunn at det skal innføres en påslagsmodell for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Påslagsordningen skal utformes med utgangspunkt i at:

  • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.
  • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
  • Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral.
  • Det skal være en «grunnsats» for opptjening av alderspensjon i intervallet 0–12 G og en «tilleggssats» for opptjening i intervallet 7,1–12 G.
  • Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
  • Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
  • Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall.
  • Utbetalingen skal vare livet ut.

Alle år i jobb

Etter dagens ordning gir 30 års opptjening i full stilling rett til 66 prosent av sluttlønn i årlig pensjon fra 67 år. Jobber du i mer enn 30 år i full stilling gir det ikke noe mer i pensjon. I ny offentlig tjenestepensjon kan det bli innført en alleårsregel, der alle år teller likt.

Med et slikt system vil det ikke lenger være sluttlønnen som angir pensjonsnivået. Da vil det være samlet lønn gjennom hele yrkesløpet som bestemmer din samlede pensjonsbeholdning.

Det vil ikke lenger være noe som heter «full opptjening». Alle årene du jobber vil telle med. Dette er for å støtte opp om arbeidslinja. Virkemidler skal stimulere folk til å få folk til å være lenger i arbeidslivet.

Tillegg til folketrygden

I rapporten beskrives tjenestepensjonen i ny modell som et påslag, eller tillegg til det du får fra folketrygden.

Det er tenkt at det skal være to ulike opptjeningssatser for inntekt over og under 7,1 G (kroner 664 801 per 1.5.2017). Dette fordi folketrygden ikke gir opptjening lenger enn til 7,1G, mens all opptjening opp til 12G gir opptjening i dagens tjenestepensjonsordning.

Størrelsen på satsene er noe det skal forhandles om.

I tillegg til dette skal det også være opptjening av rettigheter til en AFP-ordning etter mønster fra AFP i privat sektor. Både tjenestepensjon og AFP er da tenkt å komme i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.

Likt for kvinner og menn

Ny pensjonsmodell skal være alders- og kjønnsnøytral. Det vil si at arbeidsgiver skal betale inn den samme andel av lønnen uansett alder og kjønn.

Kvinner er dermed sikret samme livsvarig årlige pensjon som menn, til tross for at kvinner statistisk sett lever lenger enn menn. I den gamle tjenestepensjonsordningen er det også lik årlig pensjon for kvinner og menn, dersom de har lik opptjening og lønn og utbetaling hele livet.

Fleksibelt uttak av alderspensjon – arbeidsinntekt

Med en slik modell som er beskrevet i rapporten, skal du også i offentlig sektor kunne ta ut alderspensjonen fleksibelt fra du er 62 år. Samtidig skal du kunne jobbe, uten at du får avkortning i pensjonen. Dette er ikke mulig med dagens ordning.

Siv Bjelland

Journalist
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?