Sjeføkonomen: Fra respirator til prekestol

– Stønader, subsidier, ordninger for inntektssikring og forsikring. Det er mange feller å gå i for den som skal utforme slike. Regjeringen treffer tidvis bra. Noen justeringer fra Stortinget kan gjøre dem enda bedre, skriver YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch i denne artikkelen.

Portrett av Nina Skrove Falch mot grønn balgrunn med bladverk.
YS' sjeføkonom, Nina Skrove Falch. Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

Nina Skrove Falch

Sjeføkonom

Fredag før pinse ble Regjeringens proposisjon om fase 3-tiltak, de som skal stake veien vår ut av koronakrisa, lagt fram for Stortinget. Her er det mye bra. Det offentlige skal bruke penger på investeringer som kan øke sysselsettingen, og benytte mulighetene til omstilling og kompetanseheving.

Proposisjonen innebærer også justeringer av tiltak som ble gjennomført i akuttfasen.

De akutte tiltakene skulle forhindre masseoppsigelser, konkurser og panikk. Men for å bruke en medisinsk metafor: Respirasjonssystemet i økonomien vår har ikke godt av respiratorbehandling lenger. Nå må fysioterapeuten inn. Derfor justerer Regjeringen kontantstøtten og permitteringsregelverket og introduserer lønnstilskudd.

Lønnstilskudd til permitterte som kalles tilbake til arbeid

Lønnstilskudd kan gis i juli og august for bedriftens egne ansatte som kalles tilbake fra permittering.

Regjeringen har vært ganske lure. De har innrettet lønnstilskuddet slik at ingen bedrifter nå kan skynde seg å permittere ansatte for så å få lønnstilskudd for dem etterpå. Lønnstilskudd gis kun ved tilbakekalling av ansatte som var permittert 28. mai, altså før meldingen om lønnstilskuddsordningen kom.

De har også sørget for at bedriftene ikke skal ha noe å tape på å kalle permitterte tilbake nå, før tilskuddet trer i kraft. Bedriftene får lønnstilskudd også for ansatte som kalles tilbake i juni, så lenge de også er i jobb i juli og august.

Ikke problemfritt at lønnstilskuddet gis for å tilbakekalle permitterte

Regjeringen har unngått det største problemet med den eksisterende kompensasjonsordningen for faste kostnader: Nemlig terskelverdien på 30 prosent omsetningsfall.

I modellen for lønnstilskudd gis maks sats på 15 000 kroner per ansatt, som kalles tilbake til bedrifter med 30 prosents omsetningsfall eller mer. Tilskuddet bortfaller imidlertid ikke helt dersom omsetningsfallet blir mindre.

Tilskuddet reduseres gradvis og bortfaller ikke helt før bedriften ha nådd 90 prosent av omsetningen i tilsvarende måned i 2019.

Det er selvfølgelig ikke problemfritt at lønnstilskuddet skal gis for å tilbakekalle permitterte.

Mange bedrifter har ikke gått til permitteringer de siste månedene, til tross for betydelige omsetningsfall. Andre har vært modige og kalt ansatte tilbake før den skjebnesvangre datoen 28. mai. Disse får ingenting fra lønnstilskuddsordningen.

Det er uheldig, fordi det kan sende et signal for framtidige nedgangsperioder, om at bedrifter som kjører massive og langvarige permitteringer kan forvente å bli belønnet for det gjennom lønnssubsidier.

Likevel: Lønnssubsidiene må, på samme måte som alle andre støtteordninger vi aldri ville drømt om å innføre for bare noen få uker siden, sees i sammenheng med at vi er i en økonomisk krise vi ikke har sett maken til siden krigen.

Fellesskapet har slukt næringslivets nedsiderisiko. Om bedrifter går rundt og forventer at vi skal være noe i nærheten av dette ved neste smell, så er eventuelle forventninger til lønnssubsidier en veldig liten del av problemet.

I tillegg er det en fin målretting i at subsidier gis til bedrifter som har vært nødt til å permittere og at pengene gis nettopp for å få folk tilbake i jobb igjen.

Kontantstøtten fases ut

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten ut august, men med lavere satser.

Kriteriene for å ha rett på støtte gjennom ordningen består. Mange økonomer har kritisert disse kriteriene. Holdens ekspertutvalg har pekt på utfordringen ved at bedriften taper kontantstøtte for hver krone de klarer å øke omsetningen.

Dermed får de igjen mindre overskudd per økte omsetningskrone enn de ellers ville gjort. Og faren øker for at kostnadene ved å øke omsetningen blir for høye til at det er verdt det.

Dette innebærer at bedrifter holder igjen omsetningen sin mer enn de ellers ville gjort.

Lønnstilskuddet reduserer kostnadene bedriftene har ved økt omsetning, og bidrar derfor til å reparere noen av de negative insentiveffektene som kontantstøtten for faste kostnader skaper. Det er bra.

Vi mener likevel at kontantstøtten i seg selv også burde blitt justert. Spesielt skadelig er terskelverdien på 30 prosent.

Selv med et subsidium for å ta permitterte tilbake i jobb, er det lønnsomt for mange virksomheter å sikre et omsetningsfall på minst 30 prosent, sammenlignet med i fjor.

Dette bør Stortinget få gjort noe med. Flere løsninger er aktuelle:

  • I stedet for at erstatningsgraden brått går fra 80 prosent til 0 ved 30 prosents omsetningsfall, bør den falle gradvis fra 80 prosent til 0 prosent fra 50 prosents til 10 prosents omsetningsfall.
  • Erstatningsgraden baseres på omsetningsfall de første månedene av krisa.
  • Erstatningsgraden er basert på aggregerte tall for næringen bedriften tilhører.

Det blir dyrere å permittere

13. mars foreslo Regjeringen å kutte arbeidsgivers lønnsplikt i starten av permitteringsperioden, fra 15 til to arbeidsdager. Det var nødvendig. Svært mange virksomheter var blitt nedstengt dagen før og salgsinntektene uteble brått. Da måtte også bedriftenes lønnsforpliktelser kuttes raskt.

Nå er situasjonen en annen.

Mange vil fortsatt komme til å bli permittert, men av mindre uforutsigbare og myndighetsdrevne grunner enn i mars.

Under finanskrisa i 2009 var heller aldri lønnspliktsperioden så kort som nå. En såpass kort lønnspliktsperiode gjør det svært billig å permittere. Og selv om muligheten til billig permittering nok reduserer risikoen for oppsigelse, reduseres også insentivene til å la den ansatte fortsette i ordinært arbeid, kanskje med justerte arbeidsoppgaver.

Derfor er det fint at myndighetene legger opp til å forlenge arbeidsgivers lønnsplikt i starten av permitteringsperioden.

Måten de gjør det på er imidlertid ugunstig. De varsler allerede nå en økning i lønnsplikten fra 2 til 10 dager for permitteringer som starter etter 1. september. Bedrifter som frykter at de kanskje må permittere i løpet av høsten får dermed et betydelig dytt i retning av å framskynde denne permitteringen til slutten av august.

Jeg håper Stortinget vil vedta at lønnspliktsperioden øker noe umiddelbart. Og at ytterligere økninger kontinuerlig blir vurdert og vedtatt etter behov.

Jo lenger krisa varer, desto mindre lønnsomt å holde bedrifter kunstig i live

Vi må i det lengste håpe at følgende poeng ikke blir relevant. Like fullt er det sant:

Jo lenger krisa varer, jo større blir sannsynligheten for at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å holde bedrifter kunstig i live gjennom den, selv om de ville vært aldri så levedyktige i et scenario uten korona.

Jo lenger tid som går, jo mer penger vil vi bruke på kontantstøtte, subsidier og andre respiratorlignende tiltak. Jo lenger vil ansatte som kunne vært sysselsatt et annet sted, gjøres utilgjengelig. Og jo større blir sjansen for at subsidiekostnadene overstiger kostnadene samfunnet ville ha opplevd ved en eventuell konkurs.

Derfor må vi ut av respiratorbehandling, og over i gåstol. En sånn høy prekestol, med fire hjul og håndtak. Gåstol er slitsomt, og faren for å falle og slå seg er stor. Men det er i alle fall mulig å bevege seg framover. Mange har også født babyer, som nye virksomheter og gode ideer, stående i en prekestol.

Nina Skrove Falch

Sjeføkonom