Debatten vi ikke tok i valgkampen

– Valgkampen har vært preget av diskusjoner om bompenger, profitt i omsorgstjenesten og klima og miljø. Alle disse er viktige for mange, men én sak har glimret med sitt fravær i debatten: Fremtidens kommuner.

- Stortinget og regjeringen må på sin side ta et eget ansvar for å bremse forskjellene på toppen, både gjennom skattesystemet og gjennom lederlønninger. Lønnsforskjellene i offentlig sektor har økt raskt, særlig de siste ti årene. SSB anser galopperende lederlønninger som den rimeligste forklaringen. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med, sier YS-leder Erik Kollerud. Foto: Liv Hilde Hansen

– Kommunene er landets største arbeidsplass, med rundt 500 000 ansatte. Kommunene er ansvarlig for de viktigste tjenestene i velferdssamfunnet, som barnehage, skole og eldreomsorg. Kommunene sørger for renovasjon, vann, avløp, veier, gater og parker. Det som kalles velferdsstaten er egentlig «velferdskommunen».

– Som innbyggere forventer vi at tjenestene som leveres er gode, brukervennlige og innovative. Hvordan kommunene drives og utvikles har stor betydning for oss alle.

– Klarer vi å gjøre jobben når vi blir flere eldre?

– Vil kommunene være i stand til å løse samfunnsoppdraget, når antallet eldre over 67 år dobles i løpet av de neste tiårene? Vil kommunene evne å omstille seg gjennom digitalisering og kompetanseheving, for å møte et økende behov for velferdstjenester, og uten at antallet arbeidstakere og skattebetalere økes tilsvarende?

– Jeg er bekymret for at svaret på disse spørsmålene i beste fall er tja.

– Noen kommuner har kommet et stykke på vei. Dette gjelder for eksempel flere av de store bykommunene, som lenge har hatt ulike, digitale prosjekter og tatt i bruk ny teknologi. Andre kommuner har knapt tenkt tanken.

– Konsekvensene kan bli brutale for mange.

– Det kan lett presse seg frem mer privatisering enn vi ønsker

– Flere eldre vil gi økte kostnader. Det vil igjen føre til press på å redusere tjenestetilbudet på andre områder. Det vil bli vanskelig for innbyggerne å akseptere et dårligere kommunalt tjenestetilbud. Særlig når de økonomiske prognosene tilsier at de fleste av oss vil få en sterk økning i privat forbruk.

– Det kan da lett presse seg fram mer privatisering enn det velgerne egentlig ønsker.

– Alternativt må inntektene til kommunene økes kraftig. Da må enten skattene økes, eller en større andel av innbyggerne være i lønnet arbeid.

– Mange av kommunene våre, spesielt i distriktene, har en svært skjev befolkningssammensetning. De unge – og da særlig de unge kvinnene – flytter ut, mens de eldre blir. Det blir færre som betaler inn til fellesskapet og flere som trenger overføringer og tjenester. Regnskapet går ikke opp.

– Løsningen er krevende. Overføringsordningene mellom kommunene står i spenn. Også vekst-kommuner trenger ekstra midler for å bygge infrastruktur til å ta imot nye innbyggere. En politikk for å hindre fraflytting har vært prøvd i flere tiår. Det er kanskje ikke realistisk å forvente særlig bedre resultater, selv med forsterket politisk innsats?

Tre konkrete forslag fra YS

Kommuner som satser på å utvikle de ansattes kompetanse og produktivitet står bedre rustet til å møte fremtiden. Som hovedorganisasjon, med medlemmer og tillitsvalgte i alle kommuner, er YS opptatt av dette og tar til orde for tre konkrete satsinger:

– Ta i bruk ny teknologi

Ny teknologi vil både gi bedre tjenester og avlaste dagens ansatte. I Statistisk Sentralbyrås (SSB) undersøkelse «Bruk av IKT i offentlig sektor» fra 2018 oppga en tredjedel av kommunene at de ikke har en strategi for IKT/digitalisering. Nesten halvparten av kommunene svarer at nettopp manglende kompetanse hindrer utviklingen av de digitale tjenestene i kommunen. Derfor må det utvikles en nasjonal strategi for digitalisering og teknologi for kommunene. Og kommunene må få hjelp til å utvikle og implementere sin egen strategi.

– Livslang læring i praksis

Kommunenes fremste ressurs er de ansatte. Det bør derfor være et krav at enhver kommune har en klar plan for hvordan de ansatte skal utvikle kompetansen og ferdighetene gjennom et helt yrkesliv.
Det holder ikke å snakke om ny teknologi. De ansatte må også settes i stand til å ta den i bruk.

– Bruk de tillitsvalgte!

God omstilling og utvikling fordrer at de som skal levere tjenesten og utføre arbeidet tas med i prosessene, at de får bidra med sin kunnskap og blir lyttet til. Det er en av hovedpilarene i den norske modellen og har vist sin verdi gjennom mange tiår.

Det er avgjørende at tillitsvalgte tas med i omstillingsprosessene også når kommunene skal ta i bruk ny teknologi. Da blir tjenestene også gode. Det er dette en kommunevalgkamp burde handlet om: Hvordan vi utvikler kommunene våre slik at de kan levere gode tjenester også i tiårene fremover. Det angår oss alle.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?