YS om statsbudsjettet: - Viktig å få flere i jobb

– YS er positive til at regjeringen legger opp til forsvarlig oljepengebruk. Men regjeringen må ikke glemme alle de som står utenfor arbeidsmarkedet. Det er arbeidskraft vi lever av, sier YS-leder Jorunn Berland.

En mann flytter esker i et lager.

– Vi bør bruke handlingsrommet vi har nå til å få flere i jobb, understreker YS-lederen.

YS mener det er viktig å satse på kompetanse i årene fremover for at vi skal kunne øke sysselsettingsgraden og lykkes med omstilling.

Viktig å få flere inn i arbeidslivet

YS er positive til at regjeringen ønsker å få flere inn i arbeidslivet, blant annet med målrettede tiltak for langtidsledige, økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid og økt ungdomsinnsats.

Flere som i dag står på utsiden må på innsiden av arbeidslivet. Vi trenger målrettede tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet, men vi må fortsatt opprettholde det brede tiltaksnivået i tillegg.

YS er klar for å sette seg ned med regjeringen for å finne frem til andre tiltak for å få flere unge til å fullføre de utdanningene de har valgt, og for å få flere lærlingeplasser.

Ledigheten blant ungdom er høyere enn i befolkningen for øvrig. Unge som verken er i utdanning eller arbeid er en særlig sårbar gruppe. Derfor er det gledelig at regjeringen ser hvor viktig det er med tidlig innsats.

– Fordelt på alle landets NAV-kontorer er ikke 100 millioner kroner en stor sum, men vi ser at dette kan være en god start, påpeker Berland.

Hvor er satsingen mot arbeidslivskriminalitet?

– For å bekjempe kriminaliteten i arbeidslivet må de etatene som jobber med dette ha tilstrekkelig med ressurser. Omfanget av arbeidslivskriminalitet dreier seg om mange milliarder kroner i året. Regjeringens innsats er derfor svært viktig. Det er underlig at dette ikke fremheves i regjeringens forslag til statsbudsjett, sier YS-lederen.

Hun mener det er problematisk at regjeringen fortsetter med ostehøvelkutt i de statlige etatene.

– Vi frykter at dette går utover kontrolletatene som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Endring i opptjeningsgrunnlaget for dagpenger

YS frykter at de foreslåtte endringene i opptjeningsgrunnlaget for dagpenger vil kunne få uheldige sosiale konsekvenser. Forkortelsen av beregningsperioden vil ramme dem som har et mer ustabilt forhold til arbeidslivet.

Uendret fagforeningsfradrag

Det er skuffende at regjeringen foreslår at fagforeningsfradraget holdes på samme beløp som året før. En økning i fagforeningsfradraget ville være et godt bidrag til å styrke organisasjonsgraden i Norge, mener YS.

Ny kompetansereform for arbeidslivet

Livslang læring er avgjørende for å sikre en omstillingsdyktig arbeidsstyrke, med høy sysselsetting. YS registrerte at kunnskapsminister Røe Isaksen under valgkampen varslet en ny kompetansereform. Vi hadde forventet at det skulle ligge signaler i statsbudsjettet for oppstart av en slik reform, og er skuffet over at så ikke er tilfelle. Vi håper likevel at regjeringen vil ta initiativ til å påbegynne et slikt arbeid sammen med partene i arbeidslivet i inneværende budsjettperiode.

Satsing på rekruttering av lærebedrifter

Det er en god prioritering å bruke penger på rekruttering av lærebedrifter framfor ytterligere økning av lærlingetilskuddet. Det har i de foregående årene vært riktig å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger, men tiltaket har ikke hatt ønsket effekt for økning i antall læreplasser. Målrettede tiltak mot bedrifter er et interessant grep for å nå målsettingen om flere læreplasser.

Styrking av karriereveieldning

Det er gledelig å se at det er startet et arbeid med å styrke karriereveiledningsfeltet ved at det er satt av 25 millioner for å utvikle en digital karriereveiledning. Dette er et godt tiltak, men som i hovedsak vil treffe den yngre del av befolkningen. Det er fortsatt et skrikende behov for et karriereveiledningstilbud for voksne. Dette behovet vil øke i takt med omstillingene i arbeidslivet. I den videre satsningen på karriereveiledning vil det bli viktig å ivareta den voksne delen av befolkningen.

Mindre til voksnes grunnleggende ferdigheter

Det er overraskende og skuffende at regjeringen for første gang siden tilskuddsordningen Kompetansepluss ble etablert, velger å redusere bevilgningen. En reduksjon på 9,5 millioner til det viktige arbeidet med å heve kompetansen for voksne innen grunnleggende ferdigheter, er en dårlig prioritering. Dette vil også redusere muligheten for en god utprøving med å koble fagbrev opp mot ordningen.

Grønn konkurransekraft

Regjeringen vil styrke Norges grønne konkurransekraft og samarbeide med næringslivet om å skape nye arbeidsplasser. Samtidig legger regjeringen frem sin strategi for grønn konkurransekraft. YS har lenge vært opptatt av grønne arbeidsplasser og er derfor positive til regjeringens satsing på grønn konkurransekraft. Sammen med myndighetene og de andre partene i arbeidslivet lanserer vi en kampanje for grønne arbeidsplasser.

Ny likestillingslov og nytt håndhevingsapparat

Den nye diskrimineringsnemnda flyttes til Bergen med virkning fra 1. januar 2018. Regjeringen mener at dette skal bidra til styrking og effektivisering av håndhevingsapparatet for likestillingsloven. YS har tidligere uttrykt stor bekymring for dette, siden det er tvilsomt at de ansatte som har disse oppgavene nå flytter med fra Oslo. Risikoen for kompetanse- og effektivitetstap de første årene etter flyttingen er derfor stor.

Stortinget ba i juni 2017 om at behovet for å ivareta sterke faglige miljøer skulle tas med i den samlede vurderingen, men departementet har konkludert med at ombudet og nemnda ikke trenger ytterligere styrking i budsjettene for å videreføre virksomheten som sterke faglige miljøer. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil miste et stort antall av sine ansatte i forbindelse med etableringen av den nye nemnda. I tillegg registrerer YS at de regionale likestillingssentrene får kutt i sine budsjetter. Vi er derfor svært bekymret for at dette betyr en reell svekkelse av likestillingsarbeidet.

Skuffet over fortsatt finansskatt

Finansskatten på lønn videreføres med 5 prosent. Overskudd i finansnæringen skal fortsatt skattlegges med 25 prosent, mens øvrig næringsliv for reduksjon i skattenivået. YS er bekymret over arbeidsplassene i finansnæringen, spesielt i distriktene.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?