Midlertidighet gir ikke flere jobber

En ny rapport fra Institutt fra Samfunnsforskning viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke gir flere arbeidsplasser. – Dette viser at vi fikk rett da vi kjempet mot endringene Regjeringen innførte i arbeidsmiljøloven i 2015, sier YS-leder Jorunn Berland.

Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. Argumentet for endringene var at en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet særlig ville gavne de med svak tilknytning til arbeidslivet: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.

I en fersk rapport fra Institutt for Samfunnsforskning undersøker forskerne Strøm, von Simson og Østbakken hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for disse gruppene. I tillegg undersøkte de hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte.

Rapporten finner at det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett.

– Regjeringen ville ha flere i jobb. Den målsetningen deler vi. Denne rapporten viser imidlertid at det ikke har blitt flere arbeidsplasser. Det var som vi fryktet, sier Berland.

 

Utfordrer Sysselsettingsutvalget

Institutt for Samfunnsforskning finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel.

– Det er dokumentert at de som er løst tilknyttet arbeidslivet oftere blir stående utenfor. Dette er en utfordring som Sysselsettingsutvalget skal se på. Utvalget bør derfor vurdere om en reversering i adgangen til midlertidighet kan styrke tilknytningen til arbeidslivet og dermed arbeidslinja, mener YS-ledern.

 

– Starten på en utrygg hverdag

Rapporten konkluderer med at endringene i arbeidsmiljøloven gir dårligere jobbsikkerhet for alle – både ordinære arbeidstagere og de utsatte gruppene.

– Å være midlertidig ansatt gir permanent usikkerhet. Midlertidighet fører til at vi får et B-lag i arbeidslivet. Arbeidstakerne kan gå fra den ene midlertidige stillingen til den neste. Springbrettet inn i arbeidslivet Regjeringen snakket så varmt om, har vært starten på en utrygg hverdag, mener Berland.