Varslingsutvalget foreslår endringer i lov og regelverk

15. mars overleverte Varslingsutvalget sine anbefalinger og forslag for å styrke varslervernet i  arbeidslivet.

YS-leder Jorunn Berland står foran en grå vegg. Hun snakker, og gestikulerer med åpne hender.
YS-leder Jorunn Berland

Håvard Lismoen

Konstituert administrasjonsdirektør

Utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak for å styrke varslervernet.

NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet

Partene i arbeidslivet har også vært representert i utvalgsarbeidet. YS-forbundene har gitt innspill til utvalget og delt sine erfaringer med varsling og varslingsinstituttet.

– Et godt ytrings- og varslingsklima i arbeidslivet er viktig. Vi i YS er glad for at utvalget har gjort en så grundig jobb. Vi er også fornøyd med dialogen mellom utvalget og partene i arbeidslivet, sier YS-leder Jorunn Berland.

Varsling har størst verdi når varselet tas på alvor

Utvalget fremhever samfunnsverdien av et godt varslervern og at varsling har størst verdi når varselet tas på alvor – og at varsleren blir tatt vare på.

Videre pekes det på at arbeidsgiver er den som må ta ansvar for en god ytringskultur i bedriften. Det legges vekt på at kritikkverdige forhold håndteres på lavest mulig nivå i virksomhetene.

– Jeg er glad for at utvalget fremhever dette. Varsling handler om ledelse og leders evne til å legge til rette for en god ytrings- og varslingskultur. At saker om kritikkverdige forhold håndteres på lavest mulig nivå, er bra og krever gode rutiner og god forankring hos mellomledere, sier Berland.

 

Foreslår egen varslingslov

Utvalget kommer også med en rekke nye og konkrete forslag til endringer. Blant annet foreslår flertallet i utvalget en egen varslingslov.

– Varsling er en komplisert problemstilling som ikke kun løses gjennom en lovendring. YS har gitt innspill til utvalget om at det er viktig at man finner god balanse i gjennomgangen mellom regelverksutvikling og -endring på den ene side og andre forhold som påvirker prosesser og utfall av varslingssaker på den andre. Så langt jeg kan se, synes det som utvalget har funnet en god balanse her, sier Jorunn Beland.

I vurderingene om lov understreker utvalget at lovreglene om varsling må klargjøres, slik at de blir enklere å forstå og at personvern og kontradiksjon ivaretas i varslingsprosesser.

Blant annet mener utvalget at det bør presiseres at rutinene skal inneholde «fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling».

 

Foreslår nasjonalt varslingsombud

Utvalget foreslår videre at det bør opprettes et eget, nasjonalt varslingsombud. Ombudet skal gi råd, støtte og bistand til involverte i varslingssaker.

Utvalgets flertall foreslår også at det bør opprettes en egen tvistenemnd for varslingssaker, som skal ta standpunkt til om det har funnet sted gjengjeldelse, eller brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt.

En tvistenemnd skal også ha kompetanse til å tilkjenne erstatning og oppreisning til varsleren.

– Jeg ser helt klart at et ombud kan bidra til en mer uhildet vurdering i enkeltsaker, bedre ivaretakelse av den enkelte varsler og kanskje større bevissthet og kunnskap om varsling i arbeidslivet. Vi vil nå gå nærmere inn i de konkrete forslagene og komme med anbefalinger og innspill i vårt høringsforslag, sier Berland.

Utredningen vil bli sendt på alminnelig høring før sommeren.

Håvard Lismoen

Konstituert administrasjonsdirektør