Andelen nordmenn som vil ha mindre inntektsforskjeller, har økt fra 63,6 prosent til 67,8 prosent, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2021. Andelen som mener inntektsforskjellene bør være større, er den laveste i Arbeidslivsbarometerets historie med 4,9 prosent.
Svært få nordmenn er for større inntektsforskjeller. Likevel øker ulikheten i Norge. I 2020-21 har dette vært satt på spissen, fordi mange arbeidstakere mistet inntekt da de ble permittert. Andre var i jobb som normalt, men sparte penger på grunn av nedstengingen.
– Små forskjeller mellom folk er en del av limet som holder samfunnet vårt sammen, men likevel øker forskjellene. Det er et stort paradoks. De rikeste blir rikere, samtidig som de med lavest lønn sakker akterut. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har et særskilt ansvar for å ivareta interessene til de lavest lønte gjennom forhandlingssystemet. Her har vi en jobb å gjøre, understreker YS-leder Erik Kollerud.
Betydelig kjønnsforskjell
Gjennomgående mener flere kvinner enn menn at inntektsforskjellene må ned.
Menn med høy inntekt skiller seg ut, ved at både en tydelig større andel mener inntektsforskjellene bør være “som nå”. Ca. 1 av 10 mener inntektsforskjellene bør bli større.
2021 er det første året Arbeidslivsbarometeret måler at mer enn 50 prosent av menn med høy utdanning og inntekt mener inntektsforskjellene bør ned.
Pandemiutsatte i arbeidslivet mest kritisk til ulikhet
Koronarestriksjoner har truffet deler av arbeids- og næringsliv hardt. Næringer med kunde- og brukerkontakt ble spesielt hardt rammet, enten gjennom nedstengninger, eller tiltak som grep sterkt inn i arbeidsforholdene.
En oversikt over hvordan ansatte i de ulike bransjene forholder seg til økonomisk ulikhet, viser at det er i de mest pandemiutsatte bransjene at de ansatte også har sterkest preferanse for mer økonomisk utjevning.
Mange har mistet mye inntekt i de mest utsatte bransjene
– Pandemien og smitteverntiltakene både eksponerte forskjeller som fantes i arbeidslivet fra før, og forsterket dem. I de bransjene der mange ble permittert har mange mistet mye inntekt, forklarer YS-leder Erik Kollerud.
– For YS var det viktig å stå hardt på at permitteringstiden med full lønn måtte forlenges, og at permitterte burde tjene opp feriepenger som alle andre, for å minske belastningen på arbeidstakere som allerede betalte en høy pris, påpeker han.
– Selv om sysselsettingen er på vei tilbake, ser vi også at mange omstillingsprosesser har skutt fart under koronapandemien. Denne tiden har med all tydelighet vist oss at de med lavest formell kompetanse og lønn er mest utsatt, også her. Jobber kan komme til å både endre seg og forsvinne fortere i tida som kommer, og YS mener vi som samfunn må klare å håndtere det uten å skape større forskjeller. Derfor har vi bedt regjeringen utarbeide en stortingsmelding om rettferdig omstilling, opplyser Kollerud.