- De bedriftsdemokratiske ordningene utnyttes ikke godt nok

– Ansattes medbestemmelse på arbeidsplassene er ikke endret dramatisk de seneste årene. Men det er likevel ting som bekymrer, sier Fafo-forsker Sissel Trygstad.

- Det ingen tvil om at det er størst innflytelse og tillit i de virksomhetene der tillitsvalgte deltar, og aller mest nå det er både formell og uformell kontakt mellom partene, sier Fafo-forsker Sissel Trygstad. Foto: Tormund Hansen Skinnarmo

Terje Bergersen

terje.bergersen@negotia.no

Trygstad presenterte på YS-konferansen 19. oktober en årsfersk undersøkelse om arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning. Den er gjennomført av Fafo på oppdrag fra arbeids- og sosialdepartement, og ble lagt fram i våres. Det er over 10 år siden en tilsvarende undersøkelse ble utført.

Les flere saker fra YS-konferansen

Utbredelsen av de bedriftsdemokratiske ordningene synker

– Våre funn viser en liten tilbakegang i utbredelsen av de fleste bedriftsdemokratiske ordningene hjemlet i lov- og avtaleverk. Det gjelder både verneombud, tillitsvalgte, AMU og ansattes styrerepresentasjon. Reduksjonen er ikke stor, men den er gjennomgående. Andelen arbeidstakere som jobber i virksomheter med tariffavtale er også gått ned. I 2004 lå den på 60 prosent, mens den i 2019 har sunket til 52 prosent, sier Trygstad.

Fafo-forskeren peker på at de bedriftsdemokratiske ordningene, ifølge undersøkelsen, ikke utnyttes godt nok i dagens arbeidsliv.

– For eksempel svarer 23 prosent av de tillitsvalgte i private virksomheter at de ikke har deltatt i prosessene ved omorganiseringer. Og blant dem som har deltatt, er det bare 22 prosent som opplever at de har hatt innflytelse på utfallet.

– Likevel er det ingen tvil om at det er størst innflytelse og tillit i de virksomhetene der tillitsvalgte deltar, og aller mest når det er både formell og uformell kontakt mellom partene, sier Sissel Trygstad.

Partssamarbeidet har vært viktig gjennom koronapandemien

Fafo var godt i gang med undersøkelsen da koronasituasjonen slo til for fullt. Status etter halvannet år med pandemi, er at partssamarbeidet har vært viktig for virksomhetenes vei gjennom og ut av krisa.

– Dette bekreftes av både ledere og tillitsvalgte i undersøkelsen. Mange sier at det har vært mer kontakt under pandemien, og at det ikke hadde gått så bra uten tett samarbeid. Godt over 80 prosent av de tillitsvalgte i LOs tillitsvalgtpanel sier at partssamarbeidet har bidratt til å redusere de negative konsekvensene av krisa, og drøyt 70 prosent sier at samarbeidsklimaet ikke ble endret under pandemien.

Alt i alt konkluderer Fafo-rapporten med at det ikke har skjedd dramatiske endringer i ansattes medbestemmelse de seneste årene. Likevel mener forsker Sissel Trygstad det er tegn som gir grunn til bekymring.

– Undersøkelsen identifiserer et representasjonsgap, som viser forskjellen mellom hvilke ordninger som etter lover og avtaler skulle ha vært på plass i virksomhetene, og hvilke som faktisk er det.

Hun oppsummerer med blant annet disse punkene:

  • Virkemidlene i lov- og avtaleverk utnyttes ikke godt nok.
  • Jo flere etablerte ordninger, jo bedre vurderes partssamarbeidet å være.
  • Når saker løftes ut av partssamarbeidet, svekkes bedriftsdemokratiet.
  • Det er en klar sammenheng mellom deltakelse, innflytelse og tillit.
  • Mange har samarbeidet godt under pandemien, men det er variasjoner.

Terje Bergersen

terje.bergersen@negotia.no
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?