Regjeringen ønsker å fjerne fribeløp for uføre, det vil si muligheten til å ha en inntekt på ca. 42.500 kroner i året uten at uføretrygden reduseres. Saken er nå løftet høyt av SV i de pågående forhandlingene om neste års statsbudsjett.
Skjæggerud påpeker at saken dreier seg om et såpass lite beløp for den enkelte at hele forslaget fra regjeringen fremstår som smålig.
– YS mener fribeløpet må beholdes. Samtidig må systemet tilpasses, slik at det belønner uføre som arbeider og har inntekt utover fribeløpet i større grad enn med dagens regelverk.
Den nye regjeringen foreslår å fjerne fribeløpet, og samtidig halvere avkortingen av uføretrygd opp til 1 eller 1,2 G.
Per 1. mai i år tilsvarte 1 G (grunnbeløpet i folketrygden)106 399 kroner.
– Disse to elementene må ikke nødvendigvis henge sammen. Det er mulig å endre avkortingen uten å røre fribeløpet. Mange uføretrygdede har innrettet seg etter regelverket. De jobber mindre enn 0,4G på grunn av dagens regelverk. Andre igjen kan av helsemessige årsaker ikke jobbe mer. Å endre regelverket vil virke negativt på inntekten til alle som tjener mellom 0,1 og 0,4 G, mener Skjæggerud.
– Hvorvidt denne gruppen vil og kan arbeide mer for å kompensere for tapt inntekt, er høyst usikkert. Det kan også resultere i mindre arbeidsinnsats, fordi man ikke er i stand til å øke arbeidsinnsatsen og ikke finner det bryet verdt å arbeide med avkortet inntekt, sier han.
YS mener det ikke er riktig å endre regelverket med negativ innvirkning for de som har innrettet seg etter grensen på 0,4G. YS mener fribeløpet på 0,4 G bør beholdes, men at man likevel bør vurdere halv avkorting av inntekt over 0,4G opp til 1,2G. En slik modell vil koste mer enn dagens, men vil trolig stimulere flere til å arbeide mer. Det mener YS vil ha en positiv, samfunnsøkonomisk effekt.