– Med krigen i Ukraina står vi overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og i våre nærområder. Sikkerhet, forsvar og beredskap må derfor løftes høyere på den politiske dagsordenen, sier Kollerud.
YS-lederen er fornøyd med styrkingen av forsvar og beredskap som kom fra regjeringen i april, men understreker at denne opptrappingen må fortsette i årene som kommer.
– Vi må ta imot flyktningene på en god måte
– Situasjonen stiller noen krav til oss som samfunn. Vi hjelper Ukraina på flere måter, og vi forbereder oss på å ta imot mange flyktninger. Den jobben må vi gjøre på en god måte, sier Kollerud.
Han advarer mot å senke ambisjonsnivået i flyktningarbeidet, slik regjeringen har signalisert.
YS mener de beste løsningene for bosetting bør velges først, slik at flyktningene får delta i lokalsamfunn, arbeidsliv og utdanning. Med et godt arbeidsmarked bør det ligge til rette for at en del av flyktningene kan komme relativt raskt i jobb, men det skjer ikke nødvendigvis av seg selv.
Kartlegging av flyktningenes kompetanse bør prioriteres, slik at de kan komme raskest mulig inn i aktivitet. YS mener det bør etableres et godt, digitalt system for realkompetansevurdering.
Økt belastning på kommunene og mange etater
– Det vil være mange barn og ungdommer blant flyktningene. Kommunesektoren vil stå i første linje og få betydelige oppgaver med bosetting av flyktninger, skaffe barnehageplasser og tilby utdanning og primærhelsetjenester. Alt dette vil kreve ekstra ressurser, og gode økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren er veldig viktig, påpeker Kollerud.
Også enkelte etater vil få økt saksmengde på grunn av flyktningstrømmen, som for eksempel folkeregisterdelen av Skatteetaten og NAV.
YS mener det er viktig at ulike kommunale og statlige tjenester samarbeider godt, slik som politi og utlendingsmyndighet, kommune, helsetjenester og skole.
– I tillegg må må myndighetene sørge for at private leverandører av asylmottak holder høy kvalitet og er underlagt kontroll, understreker YS-lederen.
Økt rente er den største trusselen mot kjøpekraften
– Krigen har skapt stor økonomisk usikkerhet, og noen land rammes veldig hardt av blant annet økende olje- og gasspriser og økende matpriser. Samtidig går økonomien i Norge veldig godt; ledigheten er lavere enn før pandemien, og mange flere har kommet i jobb. Det er gledelig, synes Kollerud.
Norges Bank har signalisert at rentene skal relativt raskt oppover. Selv om det er naturlig med en viss normalisering av rentenivået fra det uvanlig lave nivået vi hadde under pandemien, belaster dette YS’ medlemmer.
– Derfor er det nå viktig at ikke finanspolitikken bidrar ytterligere til økt rentenivå. For våre medlemmer utgjør faren for kraftig renteoppgang en betydelig trussel mot kjøpekraften. Vi forventer derfor ansvarlighet i budsjettpolitikken slik at vi unngår overoppheting av økonomien, advarer Kollerud.
– Den siste tiden har vi sett sterk økning i prisene på flere forbruksvarer, som mat og drivstoff. Samlet prisstigning for år er anslått til 3,3 prosent. Det inkluderer også antatt prisøkning på mat og drivstoff. Arbeidstakernes kjøpekraftsutvikling må først og fremst ivaretas gjennom lønnsoppgjørene, sier han.
YS mener var riktig å innføre en ekstraordinær strømstøtte når prisene på strøm har vært så høye som de har vært i vinter:
– På litt lengre sikt bør løsningen heller være at vi sørger for god og rimelig tilgang på kraft for husholdningene ved at produksjonen er tilstrekkelig, sier Kollerud.