Regjeringen, LO, NHO og Virke har blitt enige om et opplegg for strømstøtte til bedriftene. YS deltok i de tidlige møtene om strømstøtte til bedriftene og sendte også Regjeringen et skriftlig innspill.
Regjeringen vil om kort tid sende Stortinget et konkret forslag med avgrensninger og vilkår.
Dette er regjeringens opplegg for strømstøtte til bedriftene
- Gunstigere skatteregler for fastpriskontrakter, for å stimulere til flere slike kontrakter.
- Energitilskuddsordning: Bedrifter kan få dekket 25 prosent av strømprisen over 70 øre hvis de gjennomfører energikartlegging, og 45 prosent hvis de søker om tilskudd til energitiltak. Maksimal støtte er 3,5 millioner per bedrift. Investeringskostnaden til energitiltak støttes med inntil 50 prosent. Energitilskuddsordningen gjelder ikke for petroleumsnæringen, kraftkrevende industri eller næringer med andre ordninger for strømstøtte, og varer ut året.
- Ordning med lånegaranti: Staten garanterer for 90 prosent av nye banklån til bedrifter som sliter med likviditeten pga. strømkrisen.
- Ordningene gjelder kun for bedrifter der faktiske strømkostnader utgjør minst tre prosent av omsetningen.
SV vil stramme inn, mens Høyre og Frp vil utvide
Inngår Regjeringen en budsjettavtale med SV, kan det komme innstramminger i ordningen.
SVs stortingsgruppe har uttrykt skepsis til pakken. De mener det er fare for at det også vil bli gitt støtte til bedrifter som ikke sliter. SV gikk på forhånd inn for en lånebasert ordning.
Mens SV vil stramme inn, argumenterer Høyre og FrP for en enda rausere pakke.
Regjeringen har ikke fulgt oppfordringen fra YS
YS har oppfordret Regjeringen til å begrense støttetiltakene til lån og enøktiltak. Det legges opp til prissubsidier etter en lignende modell som for husholdninger, men med lavere støttefaktor og kun for et snevert utvalg av bedrifter.
– Ordningen er forholdsvis stram, og vil derfor ikke slå ut i økte overskudd og utbytter i samme grad som koronastøtteordningene gjorde, mener YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.
– Det er positivt at ordningen belønner energitiltak, selv om det foreløpig er uklart hva slags tiltak dette kan være. Situasjonen med høye strømpriser kan komme til å vare i mange år fremover. Da må bedriftene hjelpes til å omstille seg. En støtteordning med tre måneders varighet kan sees på som en håndsrekning i en kort periode, mens bedriftene forbereder denne omstillingen, sier hun.
Eierne tok ut mer i utbytte under koronakrisen enn før pandemien
– Det er fare for at næringslivet vil presse på, for å utvide både nedslagsfeltet til ordningen, beløpsgrensene og varigheten. Det så vi med kompensasjonsordningen til næringslivet under koronakrisen, advarer YS’ sjeføkonom.
Halvparten av de bedriftene som fikk koronastøtte i 2020, hadde et høyere overskudd enn året før. De som mottok støtte delte også samlet sett ut mer i utbytte i kriseåret 2020, enn året før.
– Som forbrukere har vi ingen garanti for at bedrifter som mottar strømstøtte, ikke i tillegg sender de økte strømregningene videre til kundene i form av dyrere varer og tjenester, påpeker Onshus.
Fare for at låneordningen vil fremstå som et dårligere alternativ
YS har gått inn for en låneordning for å hjelpe bedrifter i en akutt situasjon med høye strømkostnader. En slik låneordning ligger også inne i den enigheten Regjeringen har landet med Virke, LO og NHO.
Erfaringene fra pandemien viste at låneordningen man da hadde ble forholdsvis lite brukt. Trolig fikk de fleste bedriftene dekket sine behov i tilskuddsordningene. Denne gangen er det fare for at låneordningen vil fremstå som et litt dårligere alternativ for de bedriftene som ikke treffes av den direkte tilskuddsordningen.
Håper fastprisavtaler vil bli bedre alternativ for bedriftene
– Når tilskuddsordningen til bedriftene opphører ved årsskiftet, håper Regjeringen at bedre tilgang til fastprisavtaler skal gi bedriftene et varig og bedre alternativ. Fastpriskontrakter inngått før eller i en tidlig fase av strømpriskrisen fremstår nå naturlig nok som attraktive. Men så gunstig vil fremtidige fastpriskontrakter ikke være, sier Onshus.
– Markedet forventer at strømprisene vil holde seg høye en god stund framover, og det vil reflekteres i prisene. Det er mange eksempler på kraftleverandører som har brent seg på å selge langtidskontrakter for billig, noe de naturligvis vil vokte seg for nå. Derfor er det et åpent spørsmål hvor mange som vil inngå slike fastprisavtaler, påpeker hun.