– Regjeringen strammer inn oljepengebruken og øker skattetrykket. Gjennom det har de prioritert å redusere presset på inflasjon og rentenivå. Det er bra for kjøpekraften til medlemmene våre, sier YS’ sjeføkonom.
– Innstrammingen er ikke på langt nær så stor som Norges Bank hadde lagt til grunn, men siden oljepengebruken også for tidligere år har vist seg å bli mindre enn man først trodde, så ender man likevel med lavere oljepengebruk totalt sett, forklarer hun.
Norges Bank hadde sett for seg en oljepengebruk tilsvarende 9,4 prosent av trend-BNP i 2023, mens regjeringen legger opp til 8,8 prosent.
– Min vurdering er derfor at dette budsjettet ikke legger ytterligere press på renta, sier Onshus.
– Noe av bakteppet her et behov for å ta oljepengebruken ned etter koronakrisen. Oljepengebruken økte svært mye under krisen, og ikke alt var knyttet til koronatiltak.
– Spørsmålet er om innstrammingen kommer for sent. Det burde ha vært brukt mindre penger i 2021 og 2022, slik at man kunne gitt litt gass nå som økonomien går dårligere og ledigheten etter hvert vil øke, påpeker YS’ sjeføkonom.
De økonomiske tidene har snudd i løpet av de siste månedene og ukene, og aktiviteten i næringslivet og jobbveksten har bremset opp. Både Norges Bank og SSB mener ledigheten kommer til å stige fremover. Finansdepartementet tror likevel at ledigheten skal holde seg like lav neste år som i år.
– Det ser ut til å være en feilvurdering. Gitt den sterke kostnadsveksten som har rammet mange bedrifter, høyere rente og nå lavere oljepengebruk og høyere skattenivå, er det sannsynlig at veksten i økonomien blir svakere og ledigheten høyere enn det regjeringen ser for seg, sier Onshus.
– Når vi går nedgangstider i møte, er det isolert sett behov for en mindre stram finanspolitikk. Men alt i alt ser dette ut som et greit kompromiss mellom renter og inflasjon på den ene siden og å sikre sysselsettingen på den andre siden.