Det er nesten unødvendig å nevne grunnene til dette, men kort fortalt handler det selvsagt om post korona, energikrise, krig i Europa og alle ringvirkningene. Betydningen av beredskap for å håndtere uventete situasjoner er blitt en god del klarere for deg og meg de siste par årene.
Helt avhengig av stabile strømleveranser
Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE, startet innlegget på YS-konferansen med å understreke at Norge er et land fullstendig avhengig av stabil leveranse av strøm.
– Vi bruker strøm til det aller meste i Norge, inkludert oppvarming. Landet er kritisk avhengig av at det leveres tilstrekkelig kraft til enhver tid. Kraftproduksjonen vår er robust, blant annet fordi den er fordelt på over 1600 anlegg rundt om i landet. Men den sårbare siden er at det er et væravhengig system, og når flere uheldige faktorer slår til på en gang, kan det bli kritisk. Det siste året har sånn sett vært helt spesielt, sier Kjetil Lund.
Han ramser opp noen av de harde faktaene som har gitt oss en real kalddusj på energifronten; som at Russland begynte å strupe gassforsyningene til Europa i fjor høst, at vi deretter gikk inn i en vinter med ekstraordinært lav fylling i vannmagasinene i det sørlige Norge – og så at vinteren 21/22 ble snøfattig i de samme områdene.
Vannmagasinene øker igjen
NVE-direktøren forteller at direktoratet tok affære i våres og kalte de store kraftprodusentene i Sør-Norge inn til møte for å diskutere den alvorlige situasjonen.
– Det er en av NVEs viktige roller å jobbe for sikkerhet og stabilitet i forsyningene. Med så lav magasinfylling som vi hadde etter vinteren i fjor var det nødvendig å begrense vannuttak og produksjon. Og det er fulgt opp; strømproduksjonen fra selskapene i Sør-Norge gjennom sommeren og fram til nå har vært den laveste noen gang. Den strømmen vi har brukt i denne perioden er stort sett importert.
– Og hva skjer når produksjonen daler? Jo, da øker prisene. Men det er kanskje bedre med høye priser en periode sommer og høst når forbruket er lavt, hvis det kan føre til at vi går inn i vinteren med mindre frykt for krise, sier Lund.
Han understreker også at ikke alt ser mørkt ut på strømfronten i tiden framover.
– Nå ser vi både at tiltakene har virket og at det værmessige spiller mer på lag igjen. I oktober har det regnet såpass mye at fyllingsgraden i vannmagasinene har økt med mer enn ti prosent, sånn at den nå ligger på drøyt 75 prosent av maksimalt nivå. Strømprisene har falt en god del de siste ukene, men er fremdeles høye. Vi må regne med at de høye prisene vil vare en god stund framover, men vi vet ikke hvor lenge.
Tre krevende ønsker
Det grønne skiftet har lenge vært langt framme i debatten, og intensiteten på dette ventes ikke å avta i nærmeste framtid. Tiltak må gjøres om klimamålene skal nåes. Nye løsninger og vaner skal hjelpe oss videre på rett spor. Bilparken elektrifiseres, det samme snakkes det om for sokkelen, kraftkildene må endres og mye annet.
– Uansett vil vi i framtiden være like avhengig av at strøm leveres i tilstrekkelig mengde til enhver tid. Til det trengs en sterk kraftbalanse. For tiden er det tre ønsker som dominerer bildet; vi vil ha mest mulig fornybar energi, prisene skal være lave og inngrepene i naturen skal være minst mulig. Vi får ikke alt dette på en gang, men de valgene vi tar i tilknytning til disse forholdene blir de store temaene i norsk energipolitikk i årene framover, påpeker Kjetil Lund.
Norge er en del av verden
Den andre foreleseren til temaet om forutsigbarhet og beredskap var Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt – NUPI. Han framhevet blant annet at økt globalisering også medfører økt sårbarhet og større implikasjoner for Norge, som igjen forsterker behovet for beredskap.
– Få land har tjent mer på globaliseringen enn Norge. Men tettere kontakt med omverdenen gir også økt sårbarhet. Uventede hendelser som skjer langt vekk fra Norge påvirker oss i større grad enn før. Pandemien vi har vært igjennom er et aktuelt eksempel. Hvis vi sier at den startet i Kina og tenker oss at det samme hadde skjedd 50 år tilbake i tid, så ville spredningen og implikasjonene for Norge nok vært ganske annerledes.
– Vi kommer til å styres og påvirkes mer av begivenheter vi ikke har kontroll på. Nye trusselbilder og rivalisering mellom land øker behovet for beredskap for å forebygge og håndtere hendelser og ulykker, sier Ole Jacob Sending.