– Vi skal snakke om det viktigste for landet vårt, noe vi kan slå oss på brystet og være stolte av. Nei, jeg snakker ikke om sjømatnæringen, skisporten eller grunnrenteskatten, men den norske modellen.
Slik slår arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen an tonen når hun åpner seminaret hennes eget departement har invitert til; hvordan styrke det organiserte arbeidslivet? Både forskere på arbeidslivet, ledere og ansatte i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er til stede på Kulturhuset, på hjørnet av Youngstorget, denne formiddagen.
– Vi ser en tydelig tendens til at ikke alle grupper er organisert i like stor grad. Arbeidsinnvandrere er en sånn gruppe, der er organisasjonsgraden markant lavere enn for gjennomsnittet. Og så vet vi at organisasjonsgraden er lavere blant de unge, særlig blant de under 25 år. Det er urovekkende, for det er de som skal føre den norske modellen videre, advarer statsråden.
– Regjeringen er opptatt av å styrke det organiserte arbeidslivet. En konkret ting vi gjør er å doble fagforeingsfradraget, et tiltak vi vet har effekt. Dette er en vesensforskjell mellom denne og forrige regjering, som ikke rørte fradraget på åtte år, langer Mjøs Persen ut.
Store forskyvninger mellom organisasjonene
Fafo-forsker Kristine Nergaard har spesialisert seg på organisering og tariffavtaler, og drar opp de store linjene for hvordan det står til, også med YS:
– Det har vært en moderat nedgang i den samlede organisasjonsgraden, med 1,6 prosentpoeng fra 2001 til i dag. De siste ti årene har organisasjonsgraden vært stabil. Vi ser at LO og YS taper, mens Unio og Akademikerne vokser. Unios vekst har flatet ut det siste tiåret. Dette avspeiler utviklingen i yrker og utdanningsnivå, forklarer Nergaard.
Arbeidsgiverne er gode på å organisere seg
Om du jobber i privat eller offentlig sektor har mye å si for om du er medlem av en fagforening eller ikke. Det er også store variasjoner mellom bransjene.
Organisasjonsgraden er høy i bransjer med sterkt innslag av offentlig eierskap. Nesten fire av fem er organisert. I store deler av privat sektor er det motsatt. Opp mot fire av fem er uorganisert. I varehandelen er bare 25 prosent organisert, og enda verre er det i overnatting/servering, med en organisasjonsgrad helt nede på 19 prosent. Olje og gass har høy organisasjonsgrad, mens industrien ligger midt på treet, ifølge Nergaard.
Mens arbeidstakersiden sliter, er det motsatt blant arbeidsgiverne. Her har svært mange bedrifter og virksomheter meldt seg inn i en organisasjon. Og Virke står for mye av veksten.
Hele 73 prosent av lønnstakerne i privat sektor jobber i en bedrift som er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon.
Unge mener fagforeningene er viktige
– Det er høy oppslutning om fagforeningene, og spesielt blant unge, sier AFI-forsker Mari Holm Ingulsrud og viser til YS Arbeidslivsbarometer.
– De yngste er mindre organisert enn de eldre, så her er potensialet stort. De unge er stort sett positive til å la seg organisere, så da er det et spørsmål hvorfor de ikke er organisert. Kanskje det er på tide å gjøre noe med det, spør forskeren.
– Jeg tror vi må jobbe annerledes. Vi må ut og møte ungdommene der de er, svarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Og så er det et spørsmål hvordan vi kan holde på dem. De bytter jobb ofte og har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn eldre arbeidstakere.