Den første IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv) ble inngått i 2001. Dagens IA-avtale ble forhandlet frem i 2018 og varer ut 2024. 9. september startet forhandlingene om ny IA-avtale. Det er forventet at forhandlingene vil pågå ut oktober.
Oppmerksomheten har vært rettet mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet i alle IA-avtalene, men for seks år siden ble innholdet, omfanget og verktøyene endret betydelig.
Koronapandemien forsinket arbeidet med de nye virkemidlene, som bransjeprogrammer og forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
Psykiske lidelser mye av årsaken til at sykefraværet har økt
Målet for IA-avtalen var lavere sykefravær. Isteden har fraværet økt. Koronapandemien er noe av årsaken, men nesten halvparten av det økte fraværet skyldes psykiske lidelser, og da spesielt blant personer mellom 20 og 39 år.
– Vi i YS har ikke låst oss i noen posisjoner. Vi ønsker å finne tiltak som bidrar til å inkludere flest mulig i arbeidslivet. Et godt arbeidsmiljø gjør at folk holder seg friske, og de som er syke får de beste mulighetene til å komme tilbake i jobb så raskt som mulig, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Flere unge enn før frykter de vil bli uføretrygdet
Flere unge enn før frykter at de vil bli uføretrygdet, eller må jobbe mindre på grunn av helsa. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.
– Dette må vi ta på alvor og – basert på innsikt – diskutere nøye i forhandlingene om ny IA-avtale, poengterer Skjæggerud.
– Vi vet at det kan være helsefremmende å være i jobb, selv når helseplagene er mange og tunge. Derfor bør vi snakke mye mer om hvordan vi kan legge til rette for økt sykenærvær, ikke bare om sykefravær. Å være helt borte fra jobb over lengre tid er ikke bra for noen, sier han.
YS-lederen mener vi trenger systemer og virkemidler som gjør at: Den enkelte er minst mulig sykmeldt, den enkelte arbeidsplass legger til rette for sykenærvær og fastlegene får mest mulig kunnskap om mulighetene for å tilpasse i forskjellige yrker.