YS er fornøyd med skatteletten til folk med lave og middels inntekter, men peker på at hovedutfordringen er mangelen på arbeidskraft:
– Når jeg reiser rundt i landet, forteller både medlemmene våre og arbeidsgivere at den store utfordringen er mangelen på folk. Det er skuffende at regjeringen ikke legger frem flere konkrete tiltak i sitt forslag til statsbudsjett, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Hver fjerde arbeidsgiver rapporterer om rekrutteringsproblemer. Det viser den siste bedriftsundersøkelsen fra NAV. Mange kommuner setter inn ekstraordinære tiltak for å skaffe folk til nøkkelstillinger.
– Våre medlemmer må jobbe mer og raskere, fordi de mangler kollegaer. I Forsvaret er det behov for flere tusen stillinger i årene som kommer. Tollerne våre rapporterer at de trenger 600 nye ansatte, nesten dobbelt så mange som de er i dag. Og behovet er enda større i kriminalomsorgen. Dette er ansatte som vil sikre økt beredskap og sikkerhet for alle. I tillegg er personellkrisen i helsevesenet godt kjent, påpeker Skjæggerud.
YS vil ha sterkere satsing på unge uten jobb
Skattelettelser er bra for de som er i arbeid, men løser ikke utfordringen med mobilisering av arbeidskraft. Derfor ønsker YS økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak velkommen.
– Vi må holde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Lettere psykiske plager øker mest blant unge. Vi tar for gitt at en betydelig andel av de 500 millionene som settes av til arbeidsmarkedstiltak rettes inn mot de unge, sier Skjæggerud.
YS savner økt fokus på lønnstilskudd i kombinasjon med kvalifiserende tiltak på arbeidsplassen. Regjeringen signaliserer at den vil sette i gang prøveprosjekter spesielt rettet mot unge.
– Regjeringen kunne hatt enda høyere ambisjoner, og satt av betydelig mer midler til å kombinere kvalifisering gjennom arbeidsutprøving og lønnstilskudd, mener YS-lederen.
Det er bra at det satses enda mer på yrkesfaglig utdanning, tusen nye studieplasser og opprettelsen av et nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. YS etterlyser likevel at det legges enda mer vekt på livslang læring, og da spesielt bransjespesifikk opplæring, det grønne skiftet og digitalisering.
– Vi må satse mer på kompetanse og oppgavedeling. Arbeidslivet er i forandring. Ny teknologi som kunstig intelligens stiller nye krav. Vi har ikke råd til at noen faller ut av arbeidslivet fordi de ikke har den nødvendige kompetansen, understreker YS-lederen.
– I 2. kvartal i år lå sykefraværet på hele 7,1 prosent. Skal vi klare å få bukt med sykefraværet er medisinen felles innsats. Dette kan ikke fortsette. Partene i arbeidslivet og myndighetene må samarbeide skal vi klare å redusere sykefraværet, sier Skjæggerud.
Sykehusene styrkes, men kommunene er underfinansiert
– Det er bra at sykehusene styrkes med 5,5 milliarder i dette budsjettet. Men utgiftsveksten har vært stor i sykehusene. Vi frykter at det som kommer nå ikke vil være nok til å sikre bedre bemanning, sier Trond Ellefsen, leder i YS-forbundet Delta.
– Det er lite bærekraftig å presse de ansatte til å løpe stadig raskere. Vi må tenke både kort- og langsiktig, jobbe smartere og bruke kompetansen bedre. Vi må satse mer på fornuftig oppgavedeling. Alle må få brukt kompetansen sin. Samtidig må vi utdanne tilstrekkelig personell som kan gå inn i helsetjenesten, understreker Ellefsen.
Kommunene står foran betydelige utfordringer. Det er ikke nok å satse på sykehusene når kommunene ikke har muligheter til å løse sine helseoppgaver.
– I år går kommunene med ti milliarder i underskudd. Det betyr at nedskjæringer vil ramme det som skal sikre fremtidig arbeidskraft, nemlig skole og helse. Valget er klart, enten styrket statsfinansiering av lovpålagte oppgaver, eller større økonomisk handlefrihet. YS mener kommuneøkonomien må styrkes, sier YS-leder Hans Erik Skjæggerud.
Bevilger 250 millioner til Tolletaten
Regjeringen står fast ved løftet om å styrke Tolletaten, og foreslår en økning på 250 millioner i neste års statsbudsjett. Midlene skal gå til økt bemanning og modernisering av kontrollutstyr.
– Dette er gode nyheter og vil øke Tolletatens kontrollevne på grensene, sier Karin Tanderø Schaug, leder av Norsk Tollerforbund (YS).
– Bevilgningen retter opp noen av de kuttene Tolletaten har gått gjennom. Det øker også tollernes mulighet til å jobbe sammen med andre etater innen beredskap og sikkerhet, sier hun.
Hver fjerde fengselsbetjent slutter før det har gått tre år
– Regjeringens forslag til statsbudsjett løser dessverre ikke de akutte problemene Kriminalomsorgen står i, fastslår Sven Erik Rath, nestleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (YS).
Ifølge Rath har belastningen på de ansatte økt. Flere slutter enn man klarer å ansette. Og hver fjerde fengselsbetjent slutter innen tre år etter endt utdanning.
– Regjeringen anerkjenner problemene Kriminalomsorgen står i, men velger å ikke legge noen penger på bordet for å løse dem. Det henvises kun til at temaene vil bli adressert i den kommende Stortingsmeldingen om straffegjennomføring, sier Rath.
– Kriminalomsorgen er i knestående og mer tid til utredning er det siste etaten trenger. Det er ikke lengre noen sammenheng i straffesakskjeden når regjeringen fortsetter sin sterke satsning på Politiet, som er vel og bra, men ikke sørger for en kriminalomsorg som skal følge opp de som dømmes for kriminaliteten som Politiet skal bekjempe. Uten en solid satsning også på Kriminalomsorgen vil utfordringene bare forsterkes, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Positivt med økte investeringer på materiell, men trenger også personell
Forsvarsbudsjettet økes til 110 milliarder kroner, men det trengs også dyktige ansatte i tiden som kommer. Dag Stutlien, leder av Befalets Fellesorganisasjon (YS), sier det er positivt at regjeringen nå følger opp den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren, for å styrke og forsvaret og den nasjonale kontrollen.
– Det er avgjørende for den langsiktige satsingen på økt sikkerhet. Regjeringen trekker frem personell og kompetanse. Her leverer ikke regjeringen godt nok med sitt forslag til statsbudsjett, mener Stutlien.
– Vi forventet en raskere oppbygging av utdanningskapasiteten og flere tiltak for at færre skal slutte i Forsvaret. Pensjon er et stort stridstema. De tiltakene som er nevnt i regjeringens budsjettforslag kompenserer ikke for den usikkerheten som ligger i uavklarte pensjonsspørsmål, understreker han.
Mer prat enn handling i støtten til totalberedskapen
Krigen i Ukraina har skapt en ny geopolitisk sikkerhetssituasjon, samtidig som trusselbildet har blitt mer sammensatt med klimaendringer og et økt antall cyberhendelser. Regjeringen varsler et løft for beredskap og digital sikkerhet, og vil bevilge 34 millioner til å bistå, veilede og støtte kommunene i beredskapsarbeidet. Samtidig vil tilskuddet til de frivillige aktørene i redningstjenesten øke med seks millioner.
– Regjeringen anerkjenner at vi må bygge opp totalberedskapen, og det er bra. At de ser hvilken viktig rolle kommunene har som tilrettelegger i dette arbeidet, er også bra. Men bevilgningene er for små. 34 millioner er langt ifra nok til å håndtere de omfattende sikkerhetstruslene samfunnet står overfor, og seks millioner monner lite for frivillige organisasjoner som allerede sliter med økonomien, mener YS-lederen.
Vil justere fagforeningsfradraget noe opp
Skatte- og avgiftsopplegget innebærer lettelser til folk med lave og middels inntekter. Det er et kjærkomment bidrag til vanlige YS-medlemmers økonomi. YS mener også det er positivt at fagforeningsfradraget justeres noe opp, selv om den bare kompenserer for prisveksten.
– Skulle verdien av fagforeningsfradraget holdt seg som andel av lønnen, burde fradraget vært justert med lønnsveksten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
YS registrerer også at den lenge omtalte utflyttingsskatten for fysiske personer (såkalt exit-skatt) blir innført: – YS har gått inn for en utflyttingsskatt, og støtter forslaget. Vi mener det er riktig å innføre en begrensning på hvor lenge uoppgjort skattegjeld kan utsettes, sier Skjæggerud.
– Skatten innebærer at opparbeidede skatteforpliktelser på aksjeverdier skal betales innen tolv år etter utflytting fra Norge. Regjeringen legger imidlertid opp til en noe mildere variant enn forslaget som ble sendt ut på høring i vår, forklarer YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.
– Barnetrygden holdes nominelt uendret. Vi er fortsatt inne i en dyrtid. Det har vært gjort en god jobb med å få opp barnetrygdsatsene de siste årene, men nå viser regjeringen at den ikke har lært. Barnetrygden må minst holde følge med prisveksten i samfunnet for at den fortsatt skal bidra til økonomisk trygghet i familiene og ikke tape seg i verdi, sier Onshus.
Yrkestrafikkforbundet: – Kollektivtrafikken lider
YS har argumentert med at det må brukes mer penger på å sikre et godt kollektivtilbud. Det vil avlaste veinettet, og folk bygger miljøvennlige reisevaner. Yrkestrafikkforbundet (YS) reagerer kraftig på manglende satsing på busstilbudet i flere fylker i budsjettforslaget.
– Regjeringen bevilger betydelige midler til tog, mens busstilbudet i flere fylker står i fare for å kollapse dersom regjeringen ikke øker støtten til kollektivtransporten, sier Trude Sande, nestleder i YTF.
– 6,45 milliarder er en videreføring av fjorårets støtte og dekker dette ikke de skyhøye driftskostnadene og vedvarende passasjertapet etter pandemien. Kollektivtransport er ryggraden i det grønne skiftet, men det ser ut til at regjeringen har glemt hvor viktig busstilbudet er i sin egen satsing på å få ned utslippene, fortsetter Sande.
Foreslår å forbedre yrkesskadeordningene
Regjeringen varsler at de vil fortsette å modernisere regelverket for yrkesskader. Det skal vurderes om begrepet «arbeidsulykke» bør endres i lovverket. Dagens definisjon innebærer at enkelte skader ikke godkjennes som yrkesskade, fordi de anses som påregnelige i det aktuelle yrket.
Dette er noe mange som har blitt skadet på jobben opplever som svært urimelig. YS ser derfor frem til den kommende gjennomgangen, men vil påpeke at dette haster og vi er skeptiske til regjeringens forutsetning om at en slik endring ikke skal føre til vesentlige økninger i det samlede volumet av erstatningsutbetalinger. Dersom flere skadde arbeidstakere får godkjent yrkesskaden sin, må dette nødvendigvis koste mer enn i dag.
Samtidig vil vi minne om at alle arbeidstakere som er pliktige til å øve på farlige situasjoner fortjener tryggheten som ligger i en god yrkesskadedekning. Regjeringen har tidligere valgt å innføre dette i særlovene til politiet og kriminalomsorgen, men det er flere andre yrkesgrupper som har krav på den samme tryggheten.
SAFE krever rettferdighet for oljepionerene
Raymond Midtgård, forbundsleder i SAFE (YS) mener regjeringen er lite konkrete når det gjelder yrkesskadeordningene, og at det mangler konkrete planer for oljepionerer som har pådratt seg yrkesskader:
– Regjeringen legger opp til nye utredninger, nye vurderinger og nye runder med «dialog». Mange av oss føler at det meste allerede er sagt. Hvor mange ganger skal man måtte gjenta sine lidelseshistorier? spør Midtgård.
SAFEs leder peker på at regjeringen ser for seg at man skal bygge på de eksisterende systemene for yrkessykdom, men at mange av deres medlemmer dessverre kjenner alt for godt til disse systemene. De har allerede vært i langvarige prosesser for å bli utredet. Ofte flere ganger, før systemet til slutt har erkjent at sykdommen mest sannsynlig har sammenheng med jobben.
– Vår erfaring er at dagens yrkesskadeerstatning er mangelfull og fungerer dårlig for de skadde. Dette er krevende prosesser. Samtidig erkjenner regjeringen at yrkesskadeforsikringen må moderniseres. Det vil si at man først må modernisere systemene, og deretter kan oljepionerene prøve å gå nye runder. Min største bekymring er tiden det vil ta. Det som nå legges frem ser ut som en ytterligere uthaling av tid, og mange av våre medlemmer frykter at de ikke vil se noen oppreisning i sin levetid. For en god del er det allerede for sent, advarer forbundslederen i SAFE.
Skuffet over midler til internasjonal solidaritet
YS er skuffet over forslaget til statsbudsjett når det gjelder internasjonal solidaritet. At Norge ikke oppnår målet om at en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand, er ikke godt nok.
I tillegg er YS skeptisk til at Norge strammer kraftig inn på flyktningpolitikken. Regjeringen foreslår å senke antall kvoteflyktninger fra 1000 til 200 personer, noe som er historisk lavt og overraskende i en tid da antall flyktninger i verden er høyere enn noen gang.