– Etter årets tariffoppgjør har det vært fremmet mange påstander om virkninger og hvordan det vil slå ut for den enkelte hovedsammenslutning, sist gjennom innlegg i Dagens Næringsliv fra Akademikerne Stat, Unio Stat og Norsk Tjenestemannslag. Vi har vært opptatt av å vise respekt for de andre partenes syn, men det er også viktig å nyansere noen av de påstandene som nå kommer frem, sier Jahren.
– I sitt innlegg hevder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne at staten har tvunget dem over på LO og YS’ avtale. Realitetene er nærmest motsatt. Det vi sa «ja» til, etter lange forhandlinger og en krevende megling, var en avtale som var tilnærmet lik den avtalen Akademikerne og Unio hadde. De endringene som hadde kommet inn, dreide seg om element som alle partene i praksis har brukt; sikring av minstelønnsnivåer og godskrivningsregler som alle har nytte av.
– I tillegg kritiseres avtalen for at det er lagt inn generelle tillegg. Det er en merkelig at Akademikerne er så kritisk til at en mindre andel er satt av til et generelt tillegg til alle, all den tid de selv har praktisert dette i sine lokale forhandlinger siden 2016. Hoveddelen av midlene har vært benyttet til generelle tillegg for alle.