YS Stat var ikke part i konflikten. Derfor blir avtalen den avtalen YS Stat signerte i mai heller ikke endret.
– Vi står fast på at en og samme avtale i Staten er den beste løsningen for de ansatte. YS Stat vil arbeide for dette alternativet frem mot hovedoppgjøret i 2026, opplyser Jahren.
Rikslønnsnemda kjennelse omhandler konflikten mellom Staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Den viktigste uenigheten har handlet om det skal være en, eller to tariffavtaler i Staten. Under forhandlingene og den påfølgende meklingen våren 2024 krevde Staten at det skulle være èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde en egen avtale. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, og i dag kom resultatet.
– Resultatet ble som forventet og er udramatisk for medlemmene av YS Stat. Vi beholder avtalen vi signerte i mai. YS Stat har ikke vært part i denne konflikten, og vi tar Rikslønnsnemdas kjennelse til etterretning, sier Jahren.
Kjennelsen fra Rikslønnsnemda er gyldig frem til 2026. Da er det nytt hovedoppgjør, og spørsmålet om antall avtaler i Staten vil komme opp på nytt.
– En og samme avtale for alle er det beste for de statsansatte. Det blir mer rettferdig og vil bidra til at alle har like muligheter til lønnsvekst. Det er ikke fornuftig å ha ulike avtaler for ansatte med like funksjoner, som utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Derfor står vi fast på vårt syn om at Staten bør ha en og samme tariffavtale, poengterer lederen for YS Stat.
Jahren sier Rikslønnsnemda har gått grundig inn i problematikken i sin kjennelse og at den inneholder en rekke interessante momenter:
– Vi skal lese kjennelsen nøye, men merker oss allerede nå at Akademikerne og Unio får en disponibel forhandlingsramme på 2,7 prosent, mens vi har 2,9 prosent. Det er positivt for våre medlemmer, sier Jahren.