Fler av forslagene vil svekke arbeidstakernes vern, mens styringsretten til arbeidsgiver forsterkes.
Forslaget om å la arbeidsgiver forkorte den daglige arbeidsfriperioden og gjennomsnittsberegne arbeidstiden uten å inngå avtale er en direkte svekkelse av arbeidsmiljøloven som vernelov. I praksis betyr det at arbeidsgiver ensidig kan diktere dette uten forhandlinger med arbeidstaker eller organisasjonene.
Arbeidstidsutvalget begrunner forslaget med særlig utfordringer i helsesektoren. Utfordringene må løses gjennom forhandlinger og ikke ved å styrke den ene parten ensidig gjennom å endre arbeidsmiljøloven.
Arbeidstidsutvalget åpner også for at arbeidsgiver kan avtale unntak fra arbeidsmiljøloven direkte med den enkelte arbeidstaker i langt større grad enn i dag.
Tilsynelatende virker dette som en fordel for arbeidstaker. I realiteten vil det kunne virke motsatt. Maktforholdet mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker er i utgangspunktet skjevt. Konsekvensene er at flere vil oppleve større press om å godta mer ubekvem arbeidstid.
Utvalget foreslår også å innføre en ny kategori for «delvis uavhengig stilling». Dette vil føre til at flere unntas fra arbeidstidsbestemmelse. Flere vil kunne pålegges å jobbe mer uten at det kompenseres.
YS mener det er positivt at Arbeidstidsutvalget ikke foreslår å utvide de ytre rammene i arbeidsmiljøloven. Vi er fornøyde med at utvalget legger tydelig vekt på at arbeidsmiljøloven skal være en vernelov, og at hensynet til arbeidstaker skal være det førende premisset. Det må også ligge til grunn i regjeringens arbeid med en stortingsmelding om arbeidstid.
Regjeringen har tidligere fått kritikk for at partene i arbeidslivet ikke fikk delta i utvalget. Vi forventer at regjeringen har et mye tettere samarbeid med partene i disse spørsmålene fremover. Vi er gjerne med på en diskusjon rundt arbeidstidsbestemmelser og andre forhold i arbeidsmiljøloven, men dette må skje innenfor rammen av trepartssamarbeidet.