Lover og avtaler

Arbeidslivet reguleres av flere viktige lover. Arbeidsmiljøloven og ferieloven er det to viktigste hvis du er ny i arbeidslivet: Hvor mye har du lov til å jobbe? Hvor ofte kan du jobbe på lørdager. Og når har du krav på fast jobb? Dette er regulert av disse to lovene.

4 unge arbeidstakere jobber på et callsenter og hjelper hverandre med å finne ut av ting på jobben
Goran Scekic. Foto: Erik Norrud

Goran Scekic

Rådgiver

I tillegg til lover har vi avtaler. Alle har krav på en arbeidsavtale, eller arbeidskontrakt. Arbeidsavtalen er viktig og regulerer de viktigste sidene i et arbeidsforhold, som lønn, arbeidssted, stilling, osv.

Slik ser en standard arbeidsavtale ut.

Når du begynner i jobb er det stor sjanse for at du er omfattet av en tariffavtale. Det er fagforeningene og arbeidsgiverne (eller arbeidsgiverforeningene) som inngår tariffavtalene.

Alle som er ansatt i Staten og kommunene har tariffavtale

Tariffavtaler går foran arbeidsavtalen. Det betyr at det som står i arbeidsavtalen ikke gjelder hvis det strider mot tariffavtalen. I Staten og kommunene har alle tariffavtale. I resten av arbeidslivet må de ansatte organisere seg og kreve tariffavtale. Hvis en arbeidsplass først har tariffavtale, gjelder den både for de organiserte og de som ikke er organiserte.

Slik fungerer tariffavtalene.

Tariffavtalen bestemmer lønns- og arbeidsforhold

Tariffavtaler består av flere deler. Den første er en hovedavtale som regulerer «spillereglene» mellom fagforening og arbeidsgiversiden. Den andre er en overenskomst (kalles hovedtariffavtale i offentlig sektor) som har bestemmelser om lønns- og arbeidsforhold. Den tredje kalles særavtaler og inngås på den enkelte arbeidsplass eller virksomhet. I offentlig sektor inngås det også sentrale særavtaler for å regulere bestemte temaer.

Goran Scekic. Foto: Erik Norrud

Goran Scekic

Rådgiver
Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?