– Digitalisering, automatisering, globalisering og klimatrusler vil møte oss med full tyngde de kommende årene. Det stiller det norske arbeidslivet overfor store utfordringer. Mange arbeidsoppgaver og yrker vil forsvinne, andre vil endres betydelig. Dette må vi møte med en storstilt satsing på kompetanse. At Høyre og Arbeiderpartiet kappes om hvem som er best på kompetanse lover godt for det videre arbeidet, sier Berland.
– Vi må se denne problemstillingen langs to hovedspor. For det første må vi sørge for at de som jobber i yrker som blir borte omskolerer seg, og at flere får nødvendig kompetansepåfyll gjennom hele yrkeskarrieren i en verden som endrer seg stadig raskere. For det andre må vi sørge for at flere fullfører utdanningene de begynner på, både innen videregående opplæring og høyere utdanning. Uten videregående har man små sjanser i fremtidens arbeidsmarked, sier Berland.
Det er i dag flere ordninger for etter- og videreutdanning på plass, men Berland etterlyser konkrete løsninger og bedre finansiering.
– Dette må være en dugnad der alle partene bidrar. Vi må gjøre det enklere for den enkelte arbeidstaker å heve sin egen kompetanse, og stimulere bedriftene til å satse på egne ansatte. Da må vi se på hvordan vi kan utvikle avtaleverket, og på muligheter for finansiering over statsbudsjettene og gjennom lønnsoppgjørene, sier hun.
Berland frykter konsekvensene hvis reformen ikke kommer på plass.
– Hvis vi ikke lykkes med dette, frykter jeg at vi ender opp med en varig underklasse som enten står utenfor arbeidslivet eller som lever på svært lave inntekter, og at eldre arbeidstakere i enda større grad presses ut av arbeidslivet. Det er hverken bra for den enkelte eller bærekraftig for det norske velferdssamfunnet, sier YS-leder Jorunn Berland.