Kronikk av: YS- leder Jorunn Berland, Unio-leder Ragnhild Lied, Eva Nordmark, ordförande TCO (Sverige), Bente Sorgenfrey, formand FTF (Danmark) og Elin Björg Jonsdottir, leder BSRB (Island)
Omstilling i Norden er utpekt som et av hovedområdene under Norges formannskap for nordisk ministerråd i 2017. I den forbindelse har den norske statsministeren, Erna Solberg, uttalt at de nordiske landene er godt rustet for omstilling. Hun viser til at Norden er blant de mest kompetente, innovative og integrerte regioner i verden. Norden er digitaliseringsledende, og den nordiske modellen med høy sysselsetting, tillit i arbeidslivet og godt utbygd velferdsstat har vist seg robust i møte med globaliseringen.
Den nordiske modellen er en bærebjelke
Vi er enige med den norske statsministeren i at den nordiske modellen – der høy organisasjonsgrad og godt utviklet samarbeid mellom arbeidslivets parter og mellom disse og myndighetene er en bærebjelke – er verdt å ta vare på og videreutvikle. Vi representerer fagforeninger med til sammen over to millioner medlemmer i Sverige, Norge, Danmark og Island. Vi organiserer blant annet ingeniører, sykepleiere, lærere, politi, bankansatte, økonomer og tjenestemenn i privat og offentlig sektor. Våre medlemmer arbeider innenfor sektorer som vil møte omstilling som følge av ny teknologi og digitalisering, men de vil også selv kunne bidra til innovasjon, nytenkning og omstilling i kraft av sin kompetanse.
Spørsmålet nå er hvordan Norden kan beholde sin posisjon som kompetent og innovativ. Vil den teknologiske utviklingen og digitaliseringen skape økt usikkerhet, utrygge arbeidsplasser og flere arbeidsledige? Eller vil vi tvert imot oppleve utvikling av nye tjenester, nye virksomheter og flere arbeidsplasser? Svaret er blant annet avhengig av politiske beslutninger og samarbeidet mellom regjeringer og arbeidslivets parter. Vi mener utdannings- og kompetansepolitikken må stå helt sentralt i møte med den digitale tidsalderen.
Digitaliseringen reiser nye kompetansekrav hos alle
Det er et politisk ansvar å sikre at hele befolkningen kan ta del i en stadig mer digitalisert hverdag og et mer digitalisert arbeidsliv. Mennesker som har digital kompetanse har en klar politisk, sosial og økonomisk fordel og en annen tilnærming til informasjon enn de som ikke har slik kompetanse. Digitaliseringen reiser nye kompetansekrav hos alle i arbeidslivet uansett utdanningsnivå. Mangelen på teknologer er kun en del av utfordringen. Innenfor ulike fagområder forutsetter oppgaveløsningen bruk av fagspesifikke teknologier, og samtidig vet vi at teknologiintensive arbeidsplasser øker behovet for generiske kompetanser som for eksempel samarbeid, kommunikasjon og kritisk refleksjon.
Tall fra EU viser at mens nærmere 90 prosent av framtidas jobber forventes å innebære en eller annen form for digital komponent, så har nærmere 40 prosent av innbyggerne begrensede eller ingen digitale ferdigheter. EUs nye kompetanseagenda (New Skills Agenda) setter som mål at så vel enkeltpersoner som arbeidskraften i Europa må utrustes med de digitale ferdigheter som faktisk kreves. Her må de nordiske landene gå foran og sikre at dette målet omfatter hele befolkningen, både de med lang og kortere utdanning og de som står utenfor arbeidsmarkedet.
Må være oppdaterte på den teknologiske utviklingen
Unge under utdanning må i større grad enn tidligere forberedes på et arbeidsliv med stadige omstillinger og endringer. Den digitale kompetansen blir en nødvendig ressurs. Det blir derfor avgjørende viktig at de får møte studentaktive og innovative undervisningsmetoder som tar i bruk ny, læringsstøttende teknologi, inkludert digitale læringsplattformer. Utdanningene må i så stor grad som mulig være oppdaterte på den teknologiske utviklingen i det arbeidslivet studentene etter hvert skal ut i. Vi skal derfor styrke samspillet mellom utdanningene og arbeidsplassene og for eksempel skape bedre muligheter for at elever og studenter kan være i praksis i teknologiintensive miljøer. De kunnskapene og ferdighetene arbeidslivet forventer av ansatte på stadig mer teknologi-intensive arbeidsplasser, må gjenspeiles i kompetansekravene i de ulike utdanningene.
Samtidig må myndighetene i alle de nordiske landene legge til rette for en kraftfull satsing på forskning og utviklingsarbeid, slik at vi kan utvikle ledende teknologimiljøer og være i front med å utnytte digitaliseringens fordeler innenfor ulike forskningsområder.
Digitalisering og ny teknologi vil sette sitt preg på hele arbeidslivet
Digitalisering og ny teknologi vil sette sitt preg på hele arbeidslivet, enten det er snakk om arbeidsoppgaver som blir borte på grunn av automatisering eller det er snakk om endrede arbeidsoppgaver og nye måter å gjøre ting på. Etter alt å dømme kommer ikke den utdanningen man skaffet seg som ung til å være relevant gjennom hele arbeidslivet lenger. Det vil derfor være behov for robuste system for livslang læring og videreutdanning. Skal de nordiske landene lykkes i å utvikle gode systemer for livslang læring, er det avgjørende at arbeidslivets parter deltar sentralt i arbeidet.
Vi må dra veksler på den nordiske modellen og på samarbeidet mellom partene i arbeidslivet for å sikre en positiv utvikling. Mer enn noen gang er det bruk for et sterkt samarbeid mellom regjeringene og arbeidslivets parter. Gjennom de nordiske landenes evne til ikke bare å omfavne, men også lede an i endring og innovasjon, har Norden store muligheter til å bli vinner i digitaliseringen. Men da må arbeidstakerne kjenne en trygghet i de omstillingene som nå skjer. En viktig forutsetning vil være å få mer utdanning inn i arbeidsmarkedspolitikken og mer arbeidslivsrelevans inn i utdanningspolitikken. Det vil vi alle tjene på.
Utdannings- og kompetansepolitikken må stå helt sentralt i møte med den digitale tidsalderen.