Forskningsstiftelsen Fafo og AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) står bak rapporten.
– Mange av de som er positive til fagforeninger organiserer seg ikke fordi arbeidsplassen mangler organisasjonskultur, organisasjonsapparat, tillitsvalgte og tariffavtale, sier YS-leder Jorunn Berland.
– Derfor må vi i fagbevegelsen gå sammen med arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene for å gjøre det enklere å etablere dette på den enkelte arbeidsplass. Organisering er ryggraden i den norske modellen, og bidrar til vekst, utvikling og tillit som kommer alle til gode, mener hun.
Hvordan får vi flere til å organisere seg?
Utregninger viser at andelen fagorganiserte i Norge har falt under 50 prosent. Ved utgangen av 2016 var ca. 49 prosent av oss fagorganiserte. Det er et nivå vi må tilbake til den tidlige etterkrigstida for å finne maken til.
De fire organisasjonene ga forskningsstiftelsen Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i oppdrag å finne ut hvem de uorganiserte er. Hvor jobber de? Hvordan ser de på det å organisere seg?
Nå er rapporten ferdig. Den viser at:
- De fleste uorganiserte jobber i privat sektor. Mens hele 79 prosent er fagorganiserte i offentlig sektor, er tallet for privat sektor bare 38.
- I privat sektor trekker industri og produksjon opp, mens servicenæringene trekker ned. I private servicebedrifter er organisasjonsandelen 29 prosent.
- Høyt utdannede er i større grad organiserte enn de med utdanning til og med videregående skole.
Færre organiserer seg på små arbeidsplasser
Det er en svært tydelig sammenheng mellom størrelse på arbeidsplassen og andel fagorganiserte, skriver Klassekampen.
Ved de minste arbeidsplassene, med én til fire ansatte, er bare 22 prosent organiserte i snitt. Ved de største arbeidsplassene, med mer enn 200 ansatte, er organisasjonsgraden hele 61 prosent i snitt.
Den største gruppa uorganiserte (437.000) finnes i private servicebedrifter. Det er folk som jobber i varehandel, med reinhold, i transport og lignende. Mange bedrifter er relativt små og har liten tradisjon for fagorganisering og partsforhold.
Flere av bransjene har også høyt innslag av deltid og ulike løsere tilknytningsformer til arbeidslivet, noe som påvirker organisasjonsgraden.
Sammenheng mellom alder og organisasjonsgrad
De yngste gruppene ansatte, opp til 24 år, har lavest organisasjonsgrad. Men fra fylte 25 år flater det ut, selv om organiseringsgraden fortsatt øker noe med høyere alder.
Derimot er det ingenting som tyder på at dette skyldes at ungdom har en mer negativ holdning til fagorganisering enn eldre.
I rapporten kommer det fram at et solid flertall – 68 prosent – er positive til fagbevegelsen, og dette er helt uavhengig av både alder og utdanning.
– Et av de mest gledelige funnene i rapporten er at de unge er de mest positive til fagorganisering. I tillegg er de unge like opptatt av faste jobber og kollektive lønnsforhandlinger som de voksne. Dette knuser myten om at den yngste generasjonen arbeidstakere er langt mer individualistisk. Tvert i mot, de unge slutter opp om den norske modellen med sterke organisasjoner og et trygt og godt arbeidsmarked. Jeg ser positivt på fremtiden, sier YS-leder Jorunn Berland.
Den eneste gruppa som skiller seg ut som markant negative til fagbevegelsen er toppledere, direktører og underdirektører i privat sektor. Der er kun 32 prosent positive til fagbevegelsens rolle.