Dårlig helse er den vanligste årsaken til at nordmenn ikke er i jobb, eller må slutte å jobbe. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018, som offentligjøres i sin helhet under Arendalsuka, tirsdag 14. august.
Så mange som 85 prosent av de som er i arbeidsfør alder, men som ikke er i jobb, oppgir dårlig helse som begrunnelse. Dårlig helse er også den viktigste årsaken til at folk frykter å falle ut av arbeidslivet.
Og frykten for å ikke kunne jobbe fordi helsa ikke holder, er størst i bransjer med høyest sysselsettingspotensial: Offentlig helsesektor, undervisning og privat tjenesteytende sektor.
– Vanlig med skader i knær, nakke og skuldre i vår bransje
Lars Magnus Rime (40) er kelner på et av de store, klassiske Oslo-hotellene. Han har jobbet i bransjen hele sitt yrkesaktive liv og kjenner godt til hvordan kroniske helseplager går igjen.
– Yrket er til tider ekstremt slitsomt. Skader i knær, nakke, rygg og skuldre er ganske vanlig. De fysiske plagene kommer i kombinasjon med høyt stressnivå, stort arbeidspress, fysisk tungt arbeid og lange arbeidsdager, forteller han.
– Etter hvert som man har blitt mer bevisst, tar man noen forholdsregler. Man anpasser løftene, jobber variert og tenker på hvordan man gjør ting. Jeg håper også at det blir lagt til rette for at jeg kan fortsette i en jobb jeg liker veldig godt hvis jeg merker symptomer – slik at jeg ikke må omskoleres seint i arbeidslivlivet på grunn av plager jeg har fått i jobben.
Rime forteller at de ansattes helse også er viktig for hvordan gjestene blir møtt.
– Vi har et sterkt ønsker om å yte god service og å skape gode opplevelser for gjestene våre. Det er ikke alltid det er mulig, selv om du strekker strikken så langt du kan. Har du så vondt i beina at du nesten ikke klarer å gå, blir det vanskelig å gi god service.
– Her hvor jeg jobber er vi heldige. Vi har en sterk fagforening. Det bidrar til at vi har en trygg arbeidsplass. Slik er det ikke alle steder. Det er mye bruk og kast i denne bransjen, forteller Rime, som er medlem av YS-forbundet Parat.
YS vil ha ny IA-avtale
YS-leder Jorunn Berland mener Arbeidslivebarometeret gir viktig kunnskap til diskusjonen om inkludering i arbeidslivet. Og at det er kunnskap politikerne må ta inn over seg.
– Arbeidsgiversiden er til tider alt for unyansert, når de gjentar og gjentar at “alle må jobbe mer”. Det er ingen tvil om at folk er friskere og står i jobb lengre enn før, men YS Arbeidslivsbarometer bekrefter at dette er mye vanskeligere for noen grupper enn andre.
– Det er disse vi må snakke om og finne løsninger for. Vi må ikke glemme at arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å legge til rette i virksomhetene, for alle ansatte og for den enkelte, påpeker hun.
Berland mener funnene i Arbeidslivsbarometeret viser at IA-avtalen og det forebyggende arbeidet i virksomhetene blir viktig fremover.
– I IA-avtalen har arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten gått sammen om forpliktende tiltak, for at flere skal kunne jobbe lengre og være mindre syke. Den enkelte bedrift forplikter seg til avtalen. Vi mener avtalen har fungert svært godt. Derfor er YS for en IA-avtale også fremover.
– Vi bør være mer opptatt av hvordan vi kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø i utsatte bransjer, som for eksempel varehandel og helsesektoren, slik at personer med helseutfordringer også kan delta i arbeidslivet, sier YS-leder Jorunn Berland.