Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomgått konsekvensene for domstolene av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen). Rapporten peker spesielt på syv forhold som gir grunn til bekymring:
- Det foreligger allerede eksisterende kapasitetsutfordringer.
- Mulige gevinster fra ABE-reformen forskutteres.
- Innsparinger begrunnet i ABE-reformen utgjør mer enn de skisserte 0,5 prosent i 2017.
- De minste domstolene er spesielt utsatt. Kvaliteten i tjenestene utfordres.
- Øvrige omstillingsprosesser vanskeliggjøres.
- Ressursbehovet i domstolene forventes å øke.
Leder i Parat, Vegard Einan, mener dette gir grunn til bekymring for rettsikkerheten til den enkelte borger. Han mener det er grunn til å rope varsku om den situasjonen man nå står overfor i domstolene.
– Situasjonen i domstolene er alvorlig. Det har vi formidlet direkte til justisministeren og til partigruppene på Stortinget. Likevel ser det ikke ut til at regjeringspartiene tar dette på alvor, sier Parats leder.
I rapporten kommer det tydelig frem at ABE-reformens innsparinger i hovedsak tas ut gjennom reduserte lønnskostnader.
– Dette skyldes selvsagt at handlingsrommet for ledelsen i domstolene er så lite at det eneste stedet hvor man har mulighet for å hente ut kjappe effekter er ved å holde stillinger vakante og redusere bemanningen. Dette er ikke bærekraftig over tid, og jeg deler Domstoldirektørens bekymring om dette vil gå utover både rettsikkerheten og domstolenes uavhengighet, sier Einan.