Styrene i de tretten YS-forbundene er samlet for å diskutere «det nye arbeidslivet». Anslaget til debatten gir disse to: Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør IKT-Norge og Martin Skancke, som har ledet det regjeringsoppnevnte Klimarisikoutvalget.
Og det er ikke akkurat lystige toner de to byr på.
40 prosent av nordmenns jobber vil erstattes av maskiner, viser denne undersøkelsen og som Mali Hole Skogen viser til:
- Helsesektoren: 36 prosent færre jobber
- Produksjonsbedrifter: 60 prosent færre jobber
- Varehandel: 50 prosent færre jobber
- Administrasjon: 33 prosent færre jobber
Teknologi- og bærekraftsdirektøren gir oss disse to eksemplene på hvordan maskiner allerede er i gang med å erstatte menneskelig arbeidskraft:
– Maskinlæring er ikke noe nytt fenomen. Maskiner lærte tidlig å lese håndskrevne postnummer på konvolutter. Denne kunstige intelligensen erstattet arbeidsplassene til de som tidligere manuelt sorterte post. De siste årene har det vært flere gjennombrudd på feltet maskinlæring. Maskiner kan nå utføre ekstremt mye mer kompliserte oppgaver enn å sortere post, sier Mali Hole Skogen.
– Et annet eksempel er firmaet Kaggle, som for fem år siden spurte: “Kan vi få en maskin til å lære seg å diagnostisere mennesker med øyesykdommen Diabetisk retinopati bare ved å se på bilder av et øye?” De beste algoritmene kunne matche diagnoser i hundre prosent av tilfellene, sammenlignet med leger med lang utdanning. I løpet av hele yrkeskarrieren kan en lege kanskje tolke ti tusen slike bilder. Maskinen bruker et par minutter på å løse samme oppgave. Maskiner vil erstatte de jobbene som handler om å løse store volumer av oppgaver raskt.
Men det finnes oppgaver maskiner ikke kan løse, i følge Skogen:
– Maskiner er avhengig av store mengder data for å lære. De får problemer når de må bygge helt nye sammenhenger, hvor det ikke finnes data, eller dårlige og ufullstendige data. Her er vi mennesker foreløpig best.
Skogen har følgende utfordring til forbundsstyrene i YS-familien:
– Kan YS og andre organisasjoner gjøre noe sammen med IKT Norge og andre relevante aktører for å for å forhindre at folk utdanner seg til arbeidsledighet? Å matche dagens arbeidstakeres kompetanse og morgendagens arbeidsstyrkes kompetanse med kompetansebehovet til fremtidens Norge AS, er ikke en jobb som gjøres èn gang. Det er en kontinuerlig jobb, som må gjøres i samarbeid, forklarer hun.
Tror klimaendringene vil ramme Norge hardt
Martin Skancke har jobbet for flere statsministre og finansministre. Dessuten har han ledet det regjeringsoppnevnte Klimarisikoutvalget.
– Utvalget har sett på de fysiske risikoene ved klimaendringene, og virkningen av politikken som skal til for å få oss over til et lavutslippssamfunn, forteller han.
– De neste årene er helt avgjørende for hvordan det skal gå. Vi kan komme til å sette i gang klimaendringer vi ikke klarer å stoppe. Utslippene i 2018 var høyere enn i 2017, og takten i veksten øker, advarer han.
Skancke sier et scenario med utilstrekkelig klimapolitikk vil gi økt risiko, over tid. Tre til fire grader høyere temperatur vil føre til en verden som ser helt annerledes ut enn i dag. Norge kan bli hardt rammet. Ikke direkte, men indirekte, tror han.
– Vi har en økonomi som er tett ved sammen med resten av verden. Sjømatsektoren er for eksempel avhengig av soya, som i hovedsak produseres i USA og Brasil.
– Og hva om Nord-Afrika blir ubeboelig på grunn av klimaendringene. Hva skjer med migrantsrømmene da?
Skancke er ikke i tvil om at den norske økonomien vil klare å endre seg:
– Ingen andre land i verden har bedre forutsetninger for å takle denne omstillingen. Omstillingsevnen i norsk økonomi er god. Jeg er ikke bekymret for det. Det er konsekvensene av de fysiske klimaendringene som bekymrer meg.
– Vi står overfor et veldig alvorlig problem, men det er løsbart. Jeg er optimistisk med tanke på en utrolig rask teknologiutvikling for nye energiformer, der markedskreftene driver dette fremover.
Merker endringer i alt fra olja til finansnæringen
YS-forbundene fulgte opp innspillene fra ekspertene Skogen og Skancke med paneldebatt.
Hilde-Marit Rysst, er forbundsleder i SAFE og står i front for de som jobber i en bransje mange klimaforkjempere mener det må legges sterke begrensninger for.
– Ja, oljenæringa må omstilles, men til hva? Vi må se verdien av hva vi skal omstille oss til. For Norge er vår bransje utrolig viktig, men for verden forøvrig er den uviktig, sier Rysst.
Vigdis Mathisen, ny leder av Finansforbundet, har en helt annen fortelling, men også den handler om miljøkrav:
– Vi møter ungdom på jobbintervju i finansnæringen, som tenker helt annerledes. De spør hva bedriften gjør for bærekraften. Om virksomheten er med på å finansiere klimafiendtlige næringer. Og gjør de det, er svaret at: «Da gidder vi ikke jobbe her! Da finner vi noe annet.»
Må utdannes i det nye arbeidslivet
– Teknologien er en utfordring i seg selv, mener AVYOs leder Øyvind Randmæl om kravene i det nye arbeidslivet.
– Ny teknologi tar over arbeidsoppgavene til mange av våre medlemmer, men hva slags kompetanse skal til for å møte det nye arbeidslivet?
– Negotia organiserer bredt i alle bransjer i det private næringslivet. Våre medlemmer, unge som gamle, er en stor del av løsningen for omstillingen vi er inne i. Det å være tett på, gjør at vi kan være tidlig ute i temaer som for eksempel #DigitalEtikk, en nasjonal satsning for hav-vind og co2fangst, forklarer Monica Paulsen, forbundsleder i Negotia.
– Vårt felles ansvar i YS er å være tett på der det skjer. Negotia og YS-forbundenes relevans avhenger av det. Og her trengs det enda sterkere samarbeid, mener hun.
Jim Klungnes, leder av Yrkestrafikkforbundet, forteller at mens transportsektoren har vært gjennom en nedgang i søkermassen til yrket, er dette i ferd med å endre seg:
– Det har vært svak rekruttering til bransjen i flere år, men det er tegn til at det går bedre nå. Trusselen om førerløse busser kan for eksempel ha bidratt til svakere rekruttering og skapt unødig usikkerhet. Det må være en fremtid i yrket, hvis unge skal starte på et utdanningsløp som tar flere år. Unge som søker seg til transportsektoren er bevisste på hva de går til, mener han.
