Utvalget peker på at grupper blant de sysselsatte deltar lite i læringsaktiviteter. Det gjelder særlig personer med lav utdanning og lav kompetanse, samt noen grupper eldre arbeidstakere og innvandrere. Dette er i tråd med funn i YS Arbeidslivsbarometer.
– Vi har en høy omstillingstakt i arbeidslivet, og den teknologiske utviklingen stiller stadig større krav til oss som arbeidstakere. Vi må sørge for at alle settes i stand til å delta i omstillingen. Derfor har vi stilt krav til regjeringen om en sterkere satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet, og vi kommer også til løfte dette inn i tarifforhandlingene, sier Kollerud.
Utvalget mener det er behov for å øke arbeidslivsrelevansen i flere utdanninger slik at alle kandidatene er attraktive for arbeidslivet. Det er også varierende kvalitet på praksis der dette er obligatorisk i utdanningene.
– Dette er noe YS har tatt opp tidligere. Når omstillingstakten øker og arbeidslivets kompetansebehov endrer seg, er utdanningene nødt til å tilpasse seg. Vi trenger et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, men ikke bare når det gjelder grunnutdanning. Utdanningsinstitusjonene må i større grad tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud, sier Kollerud.
Rapporten peker på nesten 30 prosent av norske 15-åringer presterer under kritisk grense i lesing, matematikk eller naturfag i den siste PISA-undersøkelsen.
– Dette er bekymringsfullt. Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilegne seg kompetanse for å fungere godt i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Vi trenger et løft både i grunnskolen og videregående for å sørge for at alle henger med. Vi forventer at regjeringen styrker videregående opplæring i tråd med Lied-utvalgets forslag, sier Kollerud.