Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS, Tonje Krakeli Sneen, samfunnsøkonom i Parat, Sveinung Berger, samfunnsøkonom i Delta og Sven Eide, sjeføkonom i Finansforbundet
Koronaviruset skapte problemer for økonomien vår lenge før de offensive smitteverntiltakene ble innført.
Oljeprisen begynte å falle på grunn av svak etterspørsel etter olje i verdensmarkedet. Tidlig i mars rapporterte NHO om at mange industribedrifter hadde problemer med å få tak i innsatsfaktorer, og reiselivet kunne fortelle om svært lave bestillingstall.
Betalingsproblemene var store i mange bransjer allerede da, men da regjeringen den 12. mars besluttet å stenge ned store deler av økonomien, og holde barn hjemme fra skole og barnehage, og foreldrene deres hjemme fra jobb, ble det åpenbart at næringslivet trengte hjelp til å håndtere misforholdet mellom sviktende salgsinntekter og løpende kostnader.
Sentralbankrenta dumpes
Allerede morgenen etterpå kom Norges Bank på banen og senket sentralbankrenten med et halvt prosentpoeng. Banken ga også ekstraordinære, tremåneders F-lån for å sikre at styringsrenta får gjennomslag til pengemarkedsrentene. En uke senere ble sentralbankrenta senket ytterligere, til historisk lave 0,25 prosent.
Dette bidrar til at norske bedrifter og husholdninger får lavere lånekostnader. Det kan hjelpe dem over kneika. Samtidig vil en lavere rente bidra til at aktiviteten i økonomien tar seg raskere opp når tiltakene for å begrense smitte etterhvert trappes ned.
Finansdepartementet fulgte også Norges Banks råd om å senke den motsykliske kapitalbufferen.
Dermed kan bankene låne ut mer av pengene de sitter på. Det vil kunne motvirke at bankene strammer inn på sin utlånspraksis, noe som bare vil kunne forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi.
Permitteringsregelverket slippes opp
Myndighetene har redusert lønnspliktperioden for arbeidsgiver under permittering fra 15 til 2 dager.
Med næringsforbud og kollaps i etterspørselen hadde mange bedrifter et behov for å sette arbeidsforhold og lønnskostnader på vent veldig raskt, og det fikk de mulighet til med denne kraftige reduksjonen i lønnsplikten. Det har ført til en enorm økning i antall permitterte arbeidstakere den siste uka.
Da er det svært viktig at regjering og storting gjør alt de kan for å kompensere inntektsbortfallet for den enkelte. Ytelsene for inntekt inntil 3 G er økt, og de fleste er sikret full lønn i 20 dager. Foreldreperioden med omsorgslønn er doblet. Dette er bra, men det er ikke nok hvis nedstengingen av Norge forlenges.
Likviditet til bedriftene
Endringene i permitteringsreglene gir en betydelig lettelse i bedriftenes lønnskostnader, men i kapitalintensive virksomheter er ikke det nødvendigvis nok til å holde dem flytende gjennom krisa. Myndighetene lager derfor garantiordninger til bedrifter som trenger å låne penger for å dekke kostnadene sine.
Formålet er å øke lånetilbudet til små og mellomstore bedrifter i en situasjon der bankene ellers kan bli tilbakeholdne fordi inntektene i næringslivet svikter og fremtiden er usikker, forteller. Garantien reduserer bankens tapsrisiko for risikable utlån.
Det vil også kunne redusere behovet for sikkerheten knyttet til lån.
Forbedret tilgang til nye banklån gir virksomheter i en vanskelig situasjon mulighet til å dekke likviditetsbehov for å sikre videre drift. For større bedrifter har regjeringen varslet et statlig obligasjonsfond med formålet om å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i det norske kredittobligasjonsmarkedet. Fondet skal investere sammen med private investorer i obligasjoner utstedt av norske virksomheter til markedsmessige vilkår.
Vi har allerede sett kredittmarkedet komme under press de siste dagene. Derfor er det viktig at vi kan bidra med likviditet når det er behov for det.
Lettelser og utsettelser i skatter og avgifter virker på samme måte. Bedriftene tåler bedre det dramatiske fallet i salgsinntekter, når regningene krympes og utsettes. I dag kom også Innovasjon Norge på banen, med lavere renter, avdragsfrihet og større lånerammer. Det gjøres mye bra arbeid nå, for at bedrifter og arbeidsplasser skal overleve denne prekære situasjonen.
Veien videre
Denne krisen kan bli langvarig, og helt sikre på at den er over er vi ikke før en vaksine mot viruset er på plass. Det kan ta lang tid. Mange permitterte vil kalles tilbake i arbeid den dagen vi kan slippe opp på vernetiltakene, men det er vanskelig å unngå at mange bedrifter vil bukke under før den tid. Vi må sørge for å holde etterspørselen oppe i månedene som kommer.
De mest akutte tiltakene for å sikre arbeidstakere og bedrifter i denne akutte fasen er på plass, og det er bra. Utfordringen nå framover er at folk blir redde for pengene sine. Uten god økonomisk sikring av husholdningene kan det bli vanskelig å få fart på økonomien når selve viruskrisen er over.
Faren for lavere etterspørsel fra utlandet i tiden som kommer. Mange av våre handelspartnere har ikke de samme finansielle musklene som vi har til å sette inn økonomiske hjelpetiltak nå. Derfor kan den økonomiske nedturen bli mer alvorlig hos våre handelspartnere enn hos oss. Til tross for at krona nå er rekordsvak vil nok vår konkurranseutsatte sektor merke dette. Dette er nok et argument for at myndighetene må huske å se forbi akuttfasen og framover.